Søkeresultater

Politiske uttalelser Last ned våre politiske uttalelser som PDF. 1. Norges ansvar overfor urfolks rettigheter: I internasjonale fora ser Norge på seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Til tross for dette har Høyesterett fastslått at Norge bryter urfolks grunnleggende rettigheter. Fosen-saken er en tiltrengt øyeåpner om ikke bare Norges ansvar overfor samene, men også dobbeltmoralen Norge fører i møte med klimarettferdighet. Fosen-saken viser at det grønne skiftet ikke bare kan pakkes inn i store ord om “rettferdig omstilling”. Omstillingen til et fornybart-samfunn må gjennomføres på en rettferdig måte - og da er det helt elementært at urfolks rettigheter er en forutsetning og et grunnlag for omstillingen. Changemaker anser det som selvsagt at Norge har både et behov og en forpliktelse til å fase ut ikke-fornybar energi til fordel for fornybare energikilder. Dette kan blant annet sees i lovnadene vi har gjort i eksempelvis Klimaloven. Vindkraft har et stort potensial i Norge for utvinning av grønn energi, men utnyttelsen av denne ressursen kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Urfolks rettigheter har lenge stått bak i den politiske prioriteringskøen i Norge. Etter fornorskingen og den historiske diskrimineringspolitikken Norge har ført overfor samene har Norge et ansvar for å ivareta urfolks rettigheter både innenfor egne landegrenser i tillegg til vårt delte ansvar for dette på en global arena. Det at Norge gjennom saker som Fosen-saken – men også saker som hvordan Norsk Hydro bidrar kraftig til nedhugging av regnskogen i Amazonas – ikke evner å stå inne for sin egen menneskerettighetspolitikk er utrolig problematisk. Når Norge som nasjon skal møte andre i en global kontekst og mene noe om rettferdig behandling av urfolk må vi ha vårt på det rene. Changemaker mener at Norge må ● Ta ansvar og prioritere urfolks rettigheter i det grønne skiftet. ● Rette opp i menneskerettighetsbrudd knyttet til den norske stat og selskaper der staten holder en eierandel. Sist vedtatt 2023 2. Stopp sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjord: Norge må ta ansvar for å løse verdens klima- og miljøproblem. Det er derfor viktigere enn noensinne å innta en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid, og sende klare signaler på naturvern og klimarettferdighet. Norge må følge føre-var-prinsippet, og da er ikke dumping av gruveavfall i norske fjorder akseptabelt. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å starte gruvedrift med dumping av enorme mengder med gruveavfall i Førdefjorden, og det samme gjør også gruveselskapet Nussir ASA i Repparfjord. Selskapene skal drive et åpent dagbrudd for å utvinne rutil, et mineral som brukes hovedsakelig som et pigment for å farge maling, lakk og tannkrem hvitt. Livet i fjordene vil rammes hardt av det planlagte deponiet. Førdefjorden og Repparfjord er begge en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Det har gitt livsgrunnlag for lokalbefolkningen i mange tusen år, og det er et viktig næringsområde for laksefiske, sjømat og turisme. De store mengdene med finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som skal dumpes i fjorden vil ramme både naturen og de tilknyttede næringene hardt. I tillegg til dette skal gruvedriften i Repparfjord foregå på reindistrikt, noe som både distriktet, Landsforbundet til Norske Reindriftssamer, og Sametinget har protestert kraftig mot etableringen av gruven. Det er vår-, sommer-, og høstbeite i distriktet, og over 8000 rein er gjennom området i løpet av et år. Norge kan ikke annektere samiske områder i Finnmark og dermed viske ut den samiske identiteten og retten til samisk kulturutøvelse. Nasjonalt naturvern er veldig relevant fra et internasjonalt rettferdighetsperspektiv. FNs klimapanel har slått fast at klimatilpasning er viktigere enn noen gang. Men det må gjøres riktig, og panelet advarer mot kortsiktige løsninger som kan gjøre verdens fordeling av ressurser enda skjevere. Klimapanelet oppfordrer derfor til å ‘spille på lag med naturen’. Biologisk mangfold og økosystemenes velvære og dets tjenester er vår beste løsning til langsiktig, bærekraftig klimatilpasning. I tillegg er Norge bare ett av to land i verden som fortsatt tillater nye prosjekter med sjødeponi. Dette svekker Norges troverdighet i internasjonalt miljøarbeid. Norge må ta på seg en lederrolle innen naturvern og klimarettferdighet, ettersom løsningen på disse problemene er knyttet tett sammen. Vern av Førdefjorden og Repparfjord er et bidrag til både nasjonal og internasjonal bærekraftig klimatilpasning, og dermed også internasjonal miljø- og klimarettferdighet. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må stoppe driftstillatelsen til Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden. 2. Sjødeponi må forbys i Norge. 3.Utvinningsindustrien må drifte på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og ivareta lokalsamfunnene i området Sist vedtatt 2023. 3. Stans de grusomme krigshandlingene på Gaza: Changemaker er rystet over dagens situasjon i Palestina, og ber Norge om å gjøre alt de kan for å stanse de grusomme krigshandlingene på Gazastripen og forbedre situasjonen for den palestinske befolkningen. Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og de syriske Golanhøydene har pågått i flere tiår. Som en følge av de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, og okkupasjonen av andre palestinske områder, har det palestinske folket opplevd urett og krenking av fundamentale menneskerettigheter. Fattigdom, diskriminering, arbeidsledighet og matmangel var allerede sentrale utfordringer i Gaza før den nåværende krigen brøt ut 7.oktober 2023. Dagens situasjon er uutholdelig. Det massive bombeangrepet Israel utførte mot Gazastripen og innstramminger av blokaden i Palestina har ført til at over 30 000 har mistet livet (per april 2024), hvorav halvparten er barn. I tillegg er det nesten 2 millioner internt fordrevne palestinere, hvor også over halvparten av disse er barn. For alle sivile involvert i denne konflikten, er levekårene ekstremt dårlige. Det er akutt mangel på mat, rent vann, livsnødvendig helsehjelp, og sikkerhet. Lidelsene til det palestinske folk er ubeskrivelige. Dette rettferdiggjør ikke terrorangrepet begått av Hamas 7.oktober, men Hamas-angrepene kan heller ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen det palestinske folk blir utsatt for av de israelske styresmaktene. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Israels bombing og blokade mot Gazastripen er i strid med folkeretten. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, er Israels målrettede ødeleggelse av bygninger på Gazastripen en krigsforbrytelse. Videre har Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) konkludert med at Israel sannsynligvis bryter folkemordkonvensjonen. ICJ krever at Israel må slutte å drepe og skade palestinerne. Beslutningen er et folkerettslig bindende vedtak som Israel må følge, men enda ikke gjør. Det vi er vitne til er grusomme krigshandlinger og flere brudd på folkeretten. Sivile skal ikke være et mål i krig, men det har de blitt i denne konflikten. Derfor mener vi at Norge må ta i bruk alle økonomiske, diplomatiske og politiske virkemidler for å få en slutt på de grusomme krigshandlingene som pågår. Norge må stille seg bak Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ og støtte deres anklager mot brudd på folkemordkonvensjonen. I tillegg må det jobbes for en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat og deres medlemskap i FN. Changemaker støtter også det palestinske initiativet Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel. Det er en kampanje for frihet, rettferdighet og like rettigheter for det palestinske folket. Dette er en global bevegelse som jobber for å presse stater, selskaper og andre aktører til økonomisk og kulturelt BDS. Dette for å presse Israel til å endre politikk og slutte okkupasjonen, samt den systematiske undertrykkelsen av palestinerne. Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å også tilslutte seg BDS-kampanjen mot Israel. Ingenting kan rettferdiggjøre Hamas’ angrep på israelske borgere den 7. oktober 2023. Israels systematiske undertrykkelse av det palestinske folk i Israel, i okkuperte områder, samt i de palestinske områdene på Gaza og Vestbredden utgjør derimot grove brudd på menneskerettighetene og etterlater det palestinske folket med liten eller ingen mulighet til å bygge opp sin egen stat i tråd med selvbestemmelsesprinsippet. Vi oppfordrer den norske regjeringen og Stortinget til å arbeide internasjonalt i alle relevante fora for å sikre palestinernes menneskerettigheter og beskytte dem fra Israels overgrep. Sist vedtatt 2024. 4. Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest-Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Changemaker meiner at: 1. Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. 2. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia 1991. 3. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. 4. Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara Sist vedtatt 2023 5. Borgerkrigen i Jemen: Vinteren 2015 gjorde Houthi-bevegelsen statskupp i Jemen, noe som utløste borgerkrigen som er omtalt som verdens største humanitære krise. Sidan 2015 begynte Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houthiene på bakgrunn av en invitasjon fra den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakerne. Siden da har vi sett stadige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene fra koalisjonens side. Flere av angrepene er rettet mot sivilbefolkning, og siden 2015 er over 160 sykehus og klinikker bombet, noe som er tydelige brudd på humanitærretten. Siden konfliktens start har rundt 233 000 mennesker mistet livet, enten som et direkte resultat av krigen eller indirekte av blant annet sykdom knyttet til de harde levekårene som følge av krigen. Om lag 22,2 millioner av landets 29,3 mill. innbyggere har behov for humanitær hjelp, hvorav for 11,3 mill. er dette behovet akutt, ifølge FN. I begynnelsen av 2020 ble det rapportert at over 3,6 millioner er internt fordrevet. FN har i en rapport fortalt at de krigende partene bedriver krigsforbrytelser og krenker de mest grunnleggende menneskerettighetene. FN benyttet også muligheten til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salget av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Samtidig som konflikten utviklet seg økte norsk eksport av krigsmateriell ytterligere, og mellom 2015 og 2018 ble våpen, militært utstyr og flerbruksvarer solgt for over 800 millionar til den Saudi ledede koalisjonen. Utenriksdepartementet vedtok høsten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisenser til Saudi- Arabia, et steg i riktig retning. Som følge av dette ble verken A- eller B-materiell solgt til Saudi-Arabia i 2019. Likevel er det ikke foretatt større endringer i regelverket som tillater at land som er med i verdens verste humanitære krise kan skaffe krigsmateriell fra Norge. I 2024 er det enda en humanitær krise i Jemen og sultkatastrofen som følger blir stadig intensifisert. Changemaker mener at: 1. Norge, som en stat som verdsetter menneskerettighetene høyt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landene som deltar i borgerkrigen i Jemen, inkludert allerede utstedte lisenser. 2. Norge må være en aktiv pådriver internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til disse landene. Sist vedtatt 2024 6. Ikke bruk bistandsmidler til garantiordningen for fornybare investeringer: Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland har som formål å fremme investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Ordningen gir garantier for private investeringer i fornybare energiprogrammer, slik at investorer får en viss grad av sikkerhet for sine økonomiske bidrag. Dette kan bidra til å redusere risikoen forbundet med slike investeringer og dermed tiltrekke mer kapital til fornybar energisektor i utviklingsland, og ordningen kan derfor være et godt insentiv. Nå benytter regjeringen bistandsmidler for å dekke tapsavsetningen i garantiordningen. Denne praksisen mener vi truer prinsippene om addisjonell og gavebasert klimafinansiering, og risikerer å binde opp bistandspenger som skal gå til nettopp bistand. Vi er bekymret over usikkerheten knyttet til tilbakeføring av midler til bistandsbudsjettet og understreker behovet for transparente og ansvarlige økonomiske beslutninger. Å ta midler fra bistand for å dekke tap i garantiordninger vil kunne forskyve ressurser vekk fra reelle bistandsformål og undergrave hele poenget med bistand, som er fattigdomsbekjempelse. Regjeringen har også uttrykt ambisjoner om at garantiordningen skal oppskaleres, noe som kan føre til flere implikasjoner. Som et av verdens rikeste land, med stort historisk ansvar for klimaendringene, har Norge best mulig forutsetning for å bidra med klimafinansiering, kutte utslipp og bidra til grønn omstilling. Dersom regjeringen velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må avstå fra å bruke midler bistandsbudsjettet til garantiordningen 2. Lav- og mellominntektsland må ikke pålegges ytterligere økonomiske byrder, gjennom krav om statlige motpartsgarantier. 3. Regjeringen må ikke rapportere investeringene gjennom garantiordningen som klimafinansiering, for å sikre at reelle gavebidrag ikke erstattes av mobilisert privat kapital. Sist vedtatt 2024 7. Norge må fordømme kjønnsapartheid i Afghanistan: 15. august 2021 inntok terrororganisasjonen Taliban over makten i Afghanistan igjen, etter at NATO-styrker trakk seg tilbake fra landet, som resultat av en såkalt fredsforhandling mellom USA og Taliban i 2019. Etter at den kommunistiske regjeringen i Afghanistan falt i 1992 som følge av en borgerkrig og tilbaketrekking av sovjetiske styrker, utløste det seg en ny borgerkrig i landet, denne gangen mellom ulike grupperinger som tidligere hadde stått sammen mot sovjetunionen og den kommunistiske regjeringen. Fra kaos vokste det fram ekstremisme og fundamentalisme. Taliban, fikk støtte fra Pakistan, USA og Saudi Arabia, og tok gradvis over makten i landet. Det afghanske folket hadde blitt et offer for den kalde krigen, og en slagmark for USA og Sovjetunionens proxy-krig. Taliban styrte landet under ekstreme lover og regler inspirert av det de hevder er sharia. Jenteskoler ble stengt, alle jenter og kvinner ble pålagt å bruke burka, og de hadde ikke lov til å bevege seg fritt utenfor huset uten en mannlig verge. Dersom noen brøt Talibans radikale og umoralske lover, ble de straffet offentlig, i form av pisking, steining og henrettelser. I tillegg til den generelle undertrykkelsen av hele befolkningen, og den kvinnehatende praksisen, var enkelte etniske grupper utsatt for systematisk forfølgelse av Taliban, deriblant Hazara og Uzbek-etnisiteter. Taliban mistet makten etter USAs invasjon i 2001, som følge av 9/11 angrepene. Helt siden, til tross for å ikke ha hatt regjeringsmakt, har Taliban traumatisert afghanerne, gjennom sporadiske terrorangrep, forfølgelse og trusler. Helt siden maktovertakelsen i 2021, har de sakte men sikkert innført deres ekstreme lover og regler fra tidligere. Blant de første reformendringene var å stenge jenteskolene, og erstatte kvinneministeriet med “ministeri for lov og orden”, med andre ord; moralpoliti-ministeriet. Aktivister, journalister og ansatte av den afghanske regjeringen ble forfulgt og straffet. Til tross for manges optimisme om at Taliban har blitt mer liberale enn slutten av 1900-tallet, er situasjonen i dag ekstremt alvorlig. Jenter og kvinners rettigheter er ikke eksisterende, kvinner har ikke bevegelsesfrihet, valgfrihet, de blir utsatt for kjønnsbasert vold, og har ikke rett til skolegang etter 6. klasse, eller rett til å arbeide. Dersom en kvinne opptrer mot Talibans krav, vil både hun og hennes mannlige familiemedlemmer bli straffet, på denne måten utfordrer og normaliserer de en total kontroll og undertrykkelse av kvinner på alle aspekter i samfunnet, ikke bare gjennom formelle lover, men også personlige relasjoner. Situasjonen i Afghanistan har etter 2021 blitt verre enn det har vært tidligere, landet er rammet både av naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, og menneskeskapte katastrofer som matmangel, forfølgelse, menneskerettighetsbrudd. Det afghanske folket lever under konstant frykt, over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp, og barn blir tvunget til taliban-skoler hvor de lærer å verdsette deres holdninger og ideologi. Taliban er en terrororganisasjon, med ekstreme holdninger som verken er representativt for, eller ønskelig hos det Afghanske folket, Talibans fotfeste er ikke bare farlig for Afghanistan, men for hele verden. Changemaker står i solidaritet med Afghanske kvinner i deres kamp for frihet og likestilling. Changemaker mener at: 1. Norge må fordømme Talibans fundamentalistiske kjønnsapartheid. 2. Humanitært arbeid må fortsette å gå direkte fra bistandsorganisasjonene til befolkningen, og ikke gjennom Taliban. 3. Norge må presse Taliban til å gjenåpne skolegang for jenter, og følge internasjonale menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Sist vedtatt 2024 8. Regjeringen må snu - stopp gruvedrift på havbunnen: I januar 2024 ble det klart, gjennom flertall på Stortinget, at Norge blir det første landet i verden til å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette stiller Norge i sentrum av en global debatt om miljø, geopolitikk og bærekraftig ressursutvinning. Det er funnet store forekomster av metaller og mineraler på norsk kontinentalsokkel, og disse vurderes som nødvendige for å produsere grønn infrastruktur. Det argumenteres også for at mineralene er viktige for å redusere avhengighet av Kina, som i dag er ledende innen sjeldne mineraler. Som følger har regjeringen vår åpnet et område på areal på størrelse med Storbritannia i Barentshavet nær Svalbard, hvor mineralutvinningen skal foregå. Imidlertid er det flere faktorer som kan påvirke dette norske industrieventyret. Vi har kun utforsket 1% av det kartlagte området, og vi spiller rulett ved å tukle med flere millioner av uoppdagede arter som lever på havbunnen vår for kortsiktig profitt. I tillegg risikerer vi å ødelegge verdens største karbonlager, som er på havbunnen. Norge har møtt stor kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, og det slås alarm om alvorlige, irreversible miljøødeleggelser. Et internasjonalt forskningsmiljø bestående av mer enn 800 havforskere mener at kommersiell utvinning på havbunnen er totalt uforsvarlig - kunnskapsgrunnlaget om livet på havbunnen er rett og slett altfor tynt. For å legge press på Norge har hele EU lagt ned et moratorium mot gruvedrift på havbunnen inntil vi har mer kunnskap om havbunnen. FNs miljøprogram, Verdens Økonomiske Forum, Miljødirektoratet og selv Equinor, er andre aktører som har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Norge har også blitt bedt om å fratre som leder av det Internasjonale Havpanelet som følger av åpningen av industrien. Som resultat har Norges rykte som klima og hav-nasjon blitt betraktelig svekket. Industrien vil også ødelegge fiskeriaktiviteten rundt Svalbard, hvor Russland fisker mest som følger av deres rettigheter gjennom Svalbardtraktaten. Undersøkelser hevder at havbunnsmineralutvinningen vil skape sedimentærskyer som kan spre seg hundrevis av kilometer - disse skyene kan spres til den russiske fiskevernsonen, og skade fisken og deres økosystemer. Historisk har det vært anspent stemning mellom Norge og Russland angående Svalbard når det gjelder ressursforvaltning og fiske. Det er en reell risiko for at Russland vil utnytte miljøødeleggelsene i fiskerivernssonen for å utvide rettighetene sine i Svalbardtraktaten som kompensasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har redusert Norges kontakt med den russiske regjeringen til et minimum, der kun samarbeid for å bevare trygghet og sikkerhet blir opprettholdt. Det er derfor sikkerhetspolitisk viktig at Norge, som russisk nabo, trår varsomt i utenrikspolitikk som omhandler Russland. Gruvedrift på havbunnen leder til store problemer som bidrar til ytterlige miljøutfordringer. Industrien risikerer også at Norge havner i en sikkerhetspolitisk farlig situasjon. Changemaker mener at: 1. Norges Regjering har en plikt overfor verdenssamfunnet å fremme klima og miljø, fred og sikkerhet 2. Norge ikke burde sette et dårlig eksempel for verdenssamfunnet ved å være førstemann til å begynne med en så omstridt industri. 3. Regjeringen bør snu i deres beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen for å ivareta klima, fred og sikkerhet. Sist vedtatt 2024 9. Skattekonvensjon i FN: Februar 2021 kom High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda (FACTI-panelet) med flere forslag om hvordan man kan ta opp kampen mot kapitalflukt. Et av disse forslagene var en FN konvensjon på skatt. Høsten 2023 ble det vedtatt i FN at man skal starte opp arbeidet med nettopp dette. Vedtaket er starten på en viktig prosess som kan ta et oppgjør med strukturene som tillater og legger til rette for kapitalflukt. I dag blir mye av det internasjonale samarbeidet på skatt koordinert i OECD, gjennom Base Erosion Profit Shifting (BEPS) og flere land inkorporerer disse retningslinjene gjennom OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Dette arbeidet er lite demokratisk da beslutningene blir tatt bak lukkede dører blant medlemmene av OECD, der sivilsamfunnet og landene i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke har noen mulighet til å påvirke diskusjonene og vedtakene. Etter BEPS pilar 1 og 2 ble vedtatt i OECD ser man også at dette er uthulede retningslinjer som ikke tar et oppgjør med strukturene som ligger til grunn, i tillegg til at flere av landene i OECD og i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke ønsker å innføre retningslinjene fordi de er for dårlige. BEPS har også fått sterk kritikk fra land i det globale sør. I arbeidet opp mot en skattekonvensjon i FN har rike, vestlige land og OECD systematisk motarbeidet at en skattekonvensjon i FN skulle blitt diskutert, og stemt mot å se nærmere på om man skal utarbeide en skattekonvensjon. De argumenterer for at OECD er det rette forumet for å ta diskusjoner på skatt, og at en FN konvensjon vil ødelegge for arbeidet til OECD. Norge stemte avholdende under avstemningen i FN om å starte arbeidet med en skattekonvensjon. Om man skal ta et oppgjør mot skatteparadisene og kapitalflukt er det viktig med åpne og demokratiske prosesser, der interessene til lav- og mellominntektsland, ikke bare rike land og skatteparadiser, blir ivaretatt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må følge opp punktet fra Hurdalsplattformen om å arbeide for en konvensjon om økonomisk åpenhet. 2. Norge må gå foran og ta en ledende rolle i de kommende forhandlingene i FN for å sikre en demokratisk og inkluderende prosess. 3. Ansvarlighet, åpenhet og integritet må være en grunnstein i forhandlingene. 4. Forhandlingene må lede til en enhetlig tilnærming for skattelegging av multinasjonale selskaper. 5. Utviklingslands interesser, bærekraftsmålene og klimafinansiering må legges til grunn for skattekonvensjonen. Sist vedtatt 2024

Tilbake til politiske utvalg Fred Væpnede konflikter er et hinder for utvikling, men det er også våpenhandel, utviklingen av autonome droner for militært bruk og kjønnsbasert vold. Fred er mer enn fravær av krig. Derfor jobber Changemaker for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Fred handler om disse temaene: Eksport av krigsmateriell og investering i våpenselskaper Norge er en forkjemper for fred, menneskerettigheter og demokrati. Samtidig selger vi stadig mer krigsmateriell til diktaturer. Forbud mot atomvåpen Atomvåpen er verdens farligste våpen, og 9 land har i dag makten til å kunne utslette alt liv på planeten. Sommeren 2017 ble atomvåpen forbudt etter forhandlinger i FN, men Norge vil ikke slutte seg til avtalen. Droner og autonome våpen Med eit tastetrykk kan ein fjernstyrt militær drone føre krig på den andre sida av jorda. Med kunstig intelligens kan drapsrobotar på eigen hand velgje å gå til angrep. Vi kan ikkje tillate ei slik utvikling der terskelen for bruk av militærmakt vert seinka. Okkupasjon Okkupasjon er i strid med folkeretten, og er eit brot på ein stats suverenitet. I dag ser vi at fleire land har vert okkupert i mange år. Changemaker krev at det stansar. Vil du bli med i Fredsutvalget? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

< Tilbake Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! 10. nov. 2023 Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Bilde: Scottgunn Ferdig mail ligger HER. Kjære stortingsrepresentant, Jeg kontakter deg fordi det haster at Norge anerkjenner Palestina som stat. I 30 år har Norge jobbet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina, men dessverre har situasjonen kun blitt verre. Det er nå over 11 000 døde på Gaza og av disse er over 4000 barn. FN sin generalsekretær kaller Gaza for en gravplass for barn: 160 barn dør hver dag, et barn dør hvert 10 minutt. Tallene øker mens du leser dette. De har ikke lenger tilgang på mat, vann, bensin eller medisiner. Vi trenger reelle fredsforhandlinger, og dette starter med å anerkjenne Palestina som stat. For å finne en løsning på konflikten er vi helt avhengige av at Israel og Palestina stiller som likest mulig forhandlingsparter: Kun dette er løsningen til en varig fredsløsning. Vi er avhengig av bredest mulig anerkjennelse av Palestina som stat for å jevne ut maktforholdet mellom forhandlingspartnerne og få en slutt på denne konflikten. 138 land anerkjenner allerede Palestina, og Sverige ble med i rekken i 2014. Her må Norge også følge etter. Norsk politikk har en viktig signaleffekt, vi kan ikke undervurdere vår rolle i denne konflikten. Mens stortingsrepresentantene stemmer over denne saken, er vi vitne til en forferdelig humanitær krise og utallige brudd på folkeretten. Vi er helt avhengige av å jobbe for en ordentlig fredsavtale, og dette arbeidet starter med å anerkjenne Palestina som stat. Takk. Vennlig hilsen, Ditt navn. Forslag til mottakere: (du kan legge til flere i bcc) Arbeiderpartiet rigmor.aasrud@stortinget.no , Asmund.Aukrust@stortinget.no , lene.vagslid@stortinget.no , kari.henriksen@stortinget.no , frode.jacobsen@stortinget.no , per.vidar.kjolmoen@stortinget.no , Eigil.Knutsen@stortinget.no , tuva.moflag@stortinget.no , marianne.sivertsen.ness@stortinget.no , nils.kristen.sandtroen@stortinget.no , Torstein.Solberg@stortinget.no , trine.lise.sundnes@stortinget.no , Elise.Waagen@stortinget.no , maria.aasen-svensrud@stortinget.no , lise.christoffersen@stortinget.no , rune.stostad@stortinget.no , jorodd.asphjell@stortinget.no , ase.kristin.ask.bakke@stortinget.no , jone.blikra@stortinget.no , nils-ole.foshaug@stortinget.no , Masud.Gharahkhani@stortinget.no , kamzy.gunaratnam@stortinget.no , eva-kristin.hansen@stortinget.no , odd.harald.hovland@stortinget.no , anniken.huitfeldt@stortinget.no , Mani.Hussaini@stortinget.no , may.britt.lagesen@stortinget.no , stein-erik.lauvas@stortinget.no , kirsti.leirtro@stortinget.no , tove.elise.madland@stortinget.no , oystein.mathisen@stortinget.no , linda.monsen.merkesdal@stortinget.no , sverre.myrli@stortinget.no , tellef.inge.morland@stortinget.no , mona.nilsen.ap@stortinget.no , marte.mjos.persen@stortinget.no , even.amandus.roed@stortinget.no , lise.selnes@stortinget.no , Runar.Sjastad@stortinget.no , bjornar.selnes.skjeran@stortinget.no , siri.gasemyr.staalesen@stortinget.no , terje.sorvik@stortinget.no , hadia.tajik@stortinget.no , anette.trettebergstuen@stortinget.no , truls.vasvik@stortinget.no , torbjorn.vereide@stortinget.no , solveig.vitanza@stortinget.no KRF Olaug.Bollestad@stortinget.no , dag-inge.ulstein@stortinget.no , kjell.ropstad@stortinget.no Senterpartiet Marit.Arnstad@stortinget.no , gro-anita.mykjaland@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no , ole.andre.myhrvold@stortinget.no , Willfred.Nordlund@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , Else-Marie.Rodby@stortinget.no , Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no , kathrine.kleveland@stortinget.no , ivar.b.prestbakmo@stortinget.no , anja.ninasdotter.abusland@stortinget.no , nils.t.bjorke@stortinget.no , tor.inge.eidesen@stortinget.no , bengt.fasteraune@stortinget.no , kjerstin.woyen.funderud@stortinget.no , margrethe.haarr@stortinget.no , geir.adelsten.iversen@stortinget.no , jenny.klinge@stortinget.no , lisa.marie.ness.klungland@stortinget.no , Geir-Inge.Lien@stortinget.no , per.lundteigen@stortinget.no , ola.borten.moe@stortinget.no , siv.mossleth@stortinget.no , hans.inge.myrvold@stortinget.no , aslaug.sem-jacobsen@stortinget.no , marit.knutsdatter.strand@stortinget.no , per.olav.tyldum@stortinget.no Pasientfokus irene.ojala@stortinget.no Høyre erna.solberg@stortinget.no , trond.helleland@stortinget.no , jan-tore.sanner@stortinget.no , margret.hagerup@stortinget.no , Heidi.Lunde@stortinget.no , mari.holm.lonseth@stortinget.no , Henrik.Asheim@stortinget.no , nikolai.astrup@stortinget.no , tina.bru@stortinget.no , Sandra.Bruflot@stortinget.no , erlend.svardal.boe@stortinget.no , harek.elvenes@stortinget.no , liv.kari.eskeland@stortinget.no , mahmoud.farahmand@stortinget.no , Ingunn.Foss@stortinget.no , Peter.Christian.Frolich@stortinget.no , olve.grotle@stortinget.no , svein.harberg@stortinget.no , linda.helleland@stortinget.no , kari-anne.jonnes@stortinget.no , mudassar.kapur@stortinget.no , turid.kristensen@stortinget.no , erlend.larsen@stortinget.no , anne.kristine.linnestad@stortinget.no , Anna.Molberg@stortinget.no , Helge.Orten@stortinget.no , tage.pettersen@stortinget.no , ingjerd.schou@stortinget.no , Sveinung.Stensland@stortinget.no , aleksander.stokkebo@stortinget.no , ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no , bard.ludvig.thorheim@stortinget.no , Ove.Trellevik@stortinget.no , Tone-Wilhelmsen.Troen@stortinget.no , Mathilde.Tybring-Gjedde@stortinget.no , lene.westgaard-halle@stortinget.no FRP sylvi.listhaug@stortinget.no , Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , bard.hoksrud@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , silje.hjemdal@stortinget.no , morten.stordalen@stortinget.no , morten.wold@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , himanshu.gulati@stortinget.no , erlend.wiborg@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , frank.edvard.sve@stortinget.no , Roy.Steffensen@stortinget.no , per-willy.amundsen@stortinget.no , Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no , carl.i.hagen@stortinget.no , Tor-Andre.Johnsen@stortinget.no , marius.arion.nilsen@stortinget.no , helge-andre.njastad@stortinget.no , Dagfinn-Henrik.Olsen@stortinget.no , gisle.meininger.saudland@stortinget.no , christian.tybring-gjedde@stortinget.no Forrige Neste

Tilbake til politiske utvalg Klima & Miljø Klimaendringene er et stort urettferdighetsproblem: Selv om rike land har størstedelen av ansvaret for klimagassutslippene, er det verdens fattige som opplever konsekvensene sterkest. Changemaker jobber for at Norge skal ta sin del av arbeidet med å løse verdens klimaproblem. Som en rik oljenasjon har vi et ansvar med å kutte klimagassutslipp nasjonalt, og bidra til det globale grønne skiftet. Klima & Miljø handler om disse temaene: De internasjonale klimaforhandlingene I Paris i 2015 gikk så godt som hele verden sammen og laget en ambisiøs avtale om å gjøre noe med klimaendringene, for første gang i historien. Men hvordan avtalen følges, gjenstår å se. Grønne investeringer i Oljefondet Oljefondet er nå på nesten 8500 milliarder kroner. Det bør investere mer i det som bidrar til å løse klimaproblemet, ikke det som skaper dem. Klimafordrivne Kvart år må om lag 25 millionar menneske forlate heimane sine på grunn av klima- og vêrrelaterte katastrofar. Vi må bremse klimaendringane, og vi må skape rammeverk og avtalar som skapar rettar og tryggheit for menneske som må flykte på grunn av dei. Ikke-fornybar energi og teknologioverføring Norge har et ansvar for å redusere klimagassutslipp, og bidra i det grønne skiftet verden trenger. Da må vi bygge ned oljeindustrien. Vil du bli med i Utvalget for Klima og Miljø? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Andre kontaktpersoner Nominasjonskomiteen og kontrollkomiteen Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Nominasjonskomiteen nomkom@changemaker.no Kontrollkomiteen kontrollkomite@changemaker.no

< Tilbake Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Hjelpeguide til Gaza Delta på en markering: Delta på en demonstrasjon eller markering for å vise støtte og påvirke politikerne. Kontakt oss hvis du trenger hjelp med å finne en markering i nærheten av deg. Spre informasjon og kunnskap om situasjonen: Det er mange måter å spre informasjon på. Du kan snakke med andre, dele på sosiale medier eller skrive til media - men husk kildekritikk. Det kan være vanskelig å vite hva som er sant og ikke i slike situasjoner. Følg organisasjoner og store medier som du stoler på, og sjekk hvilke kilder de bruker. Signer opprop om våpenhvile: Skriv under på oppropet: #Ceasefirenow . Over 700 000 mennesker har skrevet under, og vi oppfordrer deg til å gjøre det også! SKRIV UNDER HER. Doner penger til en nødhjelpsorganisasjon : Doner penger til en av organisasjonene som leverer nødhjelp til Gaza. Her er noen: Kirkens Nødhjelp: Vipps 2426 Leger uten Grenser: Vipps 2177 Flyktninghjelpen: Vipps 2142 Redd Barna: Vipps 2123 Engasjer deg: Bli med i en organisasjon som jobber med saken. Dette er en sjanse til å lære mer, bli mer trygg på hva du kan gjøre, eller arrangere dine egne markeringer og aksjoner. Du kan bli med i Changemaker her eller send oss en DM/e-post til post@changemaker.no om du vil bli aktiv eller med i et verv! :) Jo fler vi er, jo sterkere er vi. Ta vare på deg selv: Alt du gjør - markeringer, donasjoner eller deling av informasjon - utgjør en forskjell. Du kan ikke vite alt eller gjøre alt. Det er mange måter å bidra på, men du må ta vare på deg selv. Aktivisme er et langtidsprosjekt, og det du gjør er viktig ❤️⁠ - det tjener kun motstanderne når man blir utbrent. Vil du lære mer om situasjonen, bli en del av et fellesskap som bryr seg om fred og solidaritet, og bli tryggere på handlingsalternativene dine? Da kan du bli med i Changemaker: Du kan bli medlem, eller sende oss en DM på sosiale medier/epost til post@changemaker.no om du ønsker å engasjere deg. Vi er sterkere når vi er fler. Forrige Neste

< Tilbake Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Bilde: Nyvalgt ledergruppe fra venstre; 2. nestleder Nilofar Nori, leder Marte Hansen Haugan, 1. nestleder Thea Emilie Maubach-Vindenes 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Hansen Haugan kommer fra Kristansund, og har den siste perioden vært 1. nestleder i Changemaker. Tidligere har hun også vært lokallagsleder for Changemaker i Kristiansund og vært sentralstyrmedlem. Jeg er veldig takknemlig for tilliten. I en tid med krig, konflikt, klima- og naturkatastrofer og mange andre store kriser, er det utrolig viktig at det finnes et sted for unge å engasjere seg og påvirke saker som har store konsekvenser både for fremtiden og den verden vi lever i i dag, sier Marte. Changemaker er best på å se sammenhengen mellom de store strukturene i verden, og samtidig formidle og engasjere unge til å drive med reell politisk påvirkning. Derfor er jeg ufattelig stolt over å bli valgt som leder av en organisasjon som løfter viktige saker på den politiske dagsorden. Changemaker velger hvert år en stor, nasjonal kampanje som omhandler et nytt tema. Årssamlingen vedtok at årets kampanje skal handle om kvinner, fred og sikkerhet. Seksuell vold blir brukt systematisk som virkemiddel i krig og konflikt, særlig kvinner blir utsatt for disse forferdelige overgrepene. I en verden preget av økende konflikt og urolighet er det på tide å rette søkelyset på dette problemet. Vi vil være en tydelig stemme for kvinner som utsettes for seksuell vold i krig og konflikt, når de ikke har mulighet til å heve stemmen selv, sier Marte og fortsetter: Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold under krig, konflikt og under humanitære kriser. Derfor er jeg veldig stolt av at Changemaker har valgt å rette søkelyset på denne alvorlige problematikken gjennom det kommende året. Thea Emilie Maubach-Vindenes ble valgt som 1. nestleder og Nilofar Nori som 2. nestleder. Forrige Neste

Verdens Beste Nyheter Lag verdens beste kampanje Verdens Beste Kampanjedag More BLI MED OG LAG VERDENS BESTE KAMPANJE Har du lyst til å være med på å utforme en landsdekkende informasjonskampanje som når ut til tusenvis av mennesker? Bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Bli med og spre konstruktiv journalistikk! Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive nyheter om global utvikling. Målet til kampanjen er å fremme konstruktiv journalistikk og opplyse Norges befolkning med positive nyheter fra hele verden, som ellers ikke når overskriftene. Har du lyst til å være med å utforme vår kampanje? Lære om å formidle konstruktiv journalistikk? Eller bidra til at enda flere engasjerer seg i kampanjen? Da må du bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Kampanjen går av stabelen på våren, men aktiviteter og nyheter skal også spres gjennom hele året. BLI MED I ARBEIDS-GRUPPE Som frivillig i Verdens Beste Nyheter vil du få nyttig erfaring innenfor prosjektarbeid og mange muligheter for kompetanseutvikling. Du vil også bli del av et hyggelig og sosialt miljø med mange andre engasjerte frivillig. Vervets størrelse: Vervet går fra oktober til rundt juni/juli året etter Det er forventet at du kan delta på gruppemøter 1-2 ganger i måneden og følge opp dine ansvarsområder i mellomtiden. Arbeidsmengden vil variere i perioder og øke når kampanjeperioden nærmer seg. Det finnes ulike ansvarsoppgaver innenfor hver gruppe, og disse fordeles i gruppene slik at du får bidratt med det du synes er gøy og givende! Høres dette interessant ut? Send inn en kort søknadstekst (maks 1 side) med: noe om deg selv og din bakgrunn, hvorfor du ønsker å være med, og hvilken gruppe du kan tenke deg å være med i. Trykk på knappen under - og vipps - så har du sendt søknaden din! Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon, send gjerne en e-post til post@verdensbestenyheter.no Søk her! HVORDAN SØKE?

Engasjer deg Changemaker jobber med politisk påvirkning lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å fremme et bærekraftig verdenssamfunn hvor menneskerettighetene blir ivaretatt. Vi jobber innenfor fem utviklingspolitiske temaer: internasjonal handel, klima og miljø, global helse, gjeld og kapitalflukt, og fred. Gjennom vårt arbeid utvikler og gjennomfører vi politiske kampanjer, deltar aktivt på nasjonale og internasjonale politiske prosesser og jobber med informasjonsspredning. Vi holder også foredrag, skoleringer og jobber aktivt med informasjonsspredning via ulike arrangementer. Ønsker du å engasjere deg i arbeidet? Bli medlem! For kun 50 kr i året kan du bli medlem i Changemaker og gi oss politisk tyngde. Bli med i et utvalg! Aktive medlemmer i Changemaker bidrar til å skape aktivitet, utvikle politikk og gjennomføre politiske kampanjer over hele landet! Bli med i lokallag! Changemaker har mange lokalgrupper du kan engasjere deg i! Støtt oss økonomisk! Du kan gi et fast månedlig beløp eller en engangssum, for å støtte vårt arbeid for en bærekraftig og rettferdig verden!

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. jul. 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

Vedtekter 2023-2025 Vedtatt på Årssamlingen 2023 Informasjon om avstemning: - 2/3 flertall: 2/3 av de stemmeberettigede skal stemme for forslaget. - Absolutt flertall: Et flertall av de stemmeberettigede. - Alminnelig flertall: Flere for enn mot. Avholdende stemmer telles ikke. Om ikke annet er nevnt i vedtektene, kreves alminnelig flertall. § 1 FORMÅL §1.1 Klart vi kan forandre verden! Changemaker arbeider for å fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. Vi vil bevisstgjøre ungdom til handling ved å gi dem handlingsalternativ i kampen for en rettferdig verden. §1.2 Changemaker er partipolitisk uavhengig. §1.3 Changemaker bygger sitt arbeid på nestekjærlighet og FNs menneskerettighetserklæring. Vårt arbeid bygger på alle menneskers likeverd og at alle har samme grunnleggende rettigheter og plikter. På dette etiske grunnlaget ønsker Changemaker å skape et inkluderende handlingsfellesskap på tvers av tro og livssyn. § 2 ORGANISASJON Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Forholdet mellom Kirkens Nødhjelp og Changemaker reguleres gjennom en samarbeidsavtale og en prinsippavtale, jamfør §19. § 2.1 MEDLEMSKAP §2.1.1 For å være medlem av Changemaker må man ha betalt medlemskontingenten for inneværende år. Man kan være medlem av Changemaker fra året man fyller 13 ut året man fyller 30. §2.1.2 Alle medlemmene i Changemaker er bundet av Changemakers etiske retningslinjer i situasjoner der de representerer Changemaker. §2.1.3 Alle medlemmer blir tilsluttet en lokalgruppe dersom det eksisterer en i nærheten av stedet medlemmet bor. §2.1.4 Medlemmer under 15 år må ha samtykke fra foresatt eller verge for medlemskap. § 2.2 TILLITSVERV §2.2.1 Alle personer som blir valgt av Årssamlingen, Landsstyret, Sentralstyret eller på lokalgruppenes årsmøte har et tillitsverv i Changemaker. §2.2.2 Kandidater til tillitsverv må være medlem av Changemaker før de tiltrer i verv. §2.2.3 Med sentralt tillitsverv regnes medlemmer av Sentralstyret, Utvalgsledere, Nominasjonskomiteen og Kontrollkomiteen. §2.2.4 De med sentrale tillitsverv kan ikke ha stillinger eller ledende tillitsverv i partipolitiske organisasjoner eller være representanter i kommunestyre, bystyre eller fylkesting den perioden de sitter med et sentralt tillitsverv i Changemaker. §2.2.5 Personer med sentralt tillitsverv må ta permisjon fra den andre rollen, dersom de ønsker å beholde tillitsvervet i Changemaker i den perioden de innehar det andre vervet. De med sentralt tillitsverv som innehar en slik posisjon må ta permisjon for perioden vervet i Changemaker gjelder for å kunne fortsette i vervet i Changemaker. §2.2.6 De med sentralt tillitsverv kan ikke være ansatt i Kirkens Nødhjelp med politisk arbeidsområde. § 2.3 MISTILLIT §2.3.1 Organisasjonens organer og medlemmer kan fremme mistillit mot personer med tillitsverv. §2.3.2 Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges Arbeidsutvalget. §2.3.3 Sakspapirer i saker angående mistillit er unntatt offentligheten. §2.3.4 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt på Årssamling og av Landsstyret behandles av Sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.5 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for Sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for Sentralstyret. §2.3.6 Sakens dokumenter sendes ut til Sentralstyrets medlemmer. Sentralstyremøter skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men det kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. §2.3.7 Krav om åpning av møtet kan overprøves av Sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor Sentralstyret før beslutning fattes. §2.3.8 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt av andre valgforsamlinger enn Årssamlingen og Landsstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.9 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes. § 2.4 EKSKLUDERING §2.4.1 Dersom et medlem bevisst motarbeider Changemakers formål, eller bryter Changemakers etiske retningslinjer kan Sentralstyret ekskludere dette medlemmet. §2.4.2 Ved personsensitive saker er det Arbeidsutvalget som tar beslutningen. Medlemmet skal motta skriftlig advarsel i forkant av et slikt vedtak. §2.4.3 Den anklagede har mulighet til å forsvare seg, enten ved å representere seg selv eller utnevne en forsvarer. §2.4.4 Medlemmet har rett til å klage på vedtaket med tre ukers frist fra vedtaket er mottatt. §2.4.5 Landsstyret (LST) er klageinstans. § 2.5 LOKALGRUPPER §2.5.1 En lokalgruppe skal bestå av minst tre Changemakere (jamfør § 2.1.1), og og er underlagt Changemakers sentrale dokumenter. §2.5.2 Lokalgruppene skal: ● Jobbe fritt innenfor Changemakers vedtatte politikk for å bidra til skape en mer rettferdig verden. ● Følge Changemakers vedtekter. ● Avholde årsmøte med styrevalg der de velger leder, landsstyredelegat og økonomiansvarlig, og eventuelt øvrige styremedlemmer. ● Levere skriftlig årsrapport og regnskap for foregående år til sekretariatet etter egne frister satt av sekretariatet, senest seks uker etter årssamlingen. §2.5.3 En lokalgruppe som ikke ivaretar sitt mandat mister delegatplassen i Landsstyret og kan miste mulighet for å søke økonomisk støtte fra sentralleddet. §2.5.4 Ved oppstart skal nye lokalgrupper avholde stiftelsesmøte med valg av styre og sende inn protokoll fra stiftelsesmøte til arbeidsutvalget §2.5.5 Ved nedleggelse skal lokalgruppene varsle arbeidsutvalget om en eventuell nedleggelse og sende inn årsrapport for siste år med aktivitet. Eventuelt overskudd skal tilbakebetales Changemakers sentralledd. Eventuelle rekvisitalager eller øvrige eiendeler tilfaller Changemaker sitt sentralledd. § 2.6 ÅRSSAMLINGEN §2.6.1 Årssamlingen er Changemakers høyeste demokratiske organ. §2.6.2 Årssamlingen kan overprøve vedtak fattet av andre organer med absolutt flertall. §2.6.3 Årssamlingen er et årlig møte der alle Changemakers medlemmer (jamfør § 2.1.1) som har vært medlem i seks uker og som før årssamlingen har betalt medlemskontingenten for inneværende år har tale- og forslagsrett. §2.6.4 Kontoret har møteplikt og talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Kontrollkomiteen har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §2.6.5 Changemakere som er ansatt med politisk arbeidsområde i Kirkens Nødhjelp har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Alle andre medlemmer har stemmerett. §2.6.6 Karantenetid: ● For å ha stemmerett må nye medlemmer (dvs. medlemmer som ikke tidligere har vært medlemmer, medlemmer som tidligere aktivt har meldt seg ut og melder seg inn det året de vil delta på Årssamlingen og medlemmer som ikke har betalt kontingent på to år og derfor har blitt slettet fra registeret, jamfør § 2.1.1) ha hatt medlemskap i 6 uker før årssamlingen finner sted. ● Medlemmer med et løpende medlemskap, det vil si medlemmer som har betalt kontingent ett av de to foregående år, er ikke bundet av seksukerskravet; for dem er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent for inneværende år før årssamlingen begynner. ● Medlemmer som er innstilt til sentrale verv i organisasjonen er unntatt dette kravet. Dersom et nytt medlem som ikke er innstilt til sentrale verv eller unntas karantetiden av andre årsaker ønsker å delta på Årssamlingen, har de tale- og forslagsrett. §2.6.7 Sentralstyret kaller inn til Årssamlingen. §2.6.8 Alle Changemakere skal få tilsendt innkalling til Årssamlingen innen seks uker før møtet. §2.6.9 Innstilling til arbeidsutvalget sendes ut til alle medlemmer minst fire uker før årssamlingen. §2.6.10 Sakspapirer sendes til alle påmeldte minst tre uker før møtet, og innstilling til tillitsverv skal sendes senest en uke før. §2.6.11 Alle medlemmer kan melde opp saker til Årssamlingen. Fristen for å melde opp saker til Årssamlingen er fem uker før møtestart. §2.6.12 Årssamlingen er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt. §2.6.13 Årssamlingen behandler: ● - regnskap for foregående kalenderår ● - rammebudsjett for inneværende kalenderår ● - vedtekter ● - strategi ● - Politisk prinsipper ● - Politiske uttalelser ● - handlingsplan ● - årsmeldingen ● - kontrollkomiteens årsrapport ● - Innkomne saker ● - valg i tråd med §2.8 ● - valg av organisasjonens hovedtema §2.6.14 Endringsforslag til vedtektene må senest foreligge skriftlig to uker før behandling av vedtekter på Årssamlingen. §2.6.15 Sentralstyret skal senest tre måneder før Årssamlingen nedsette forberedende komiteer på dokumentene som skal behandles på den påfølgende Årssamlingen. §2.6.16 Komiteene skal: ● Oppfordre til debatt i organisasjonen ● Samle innspill ● Og har mandat til å fremme forslag på Årssamlingen §2.6.17 Arbeidsutvalget skal vedta et mandat for hver komité før komitéene settes ned av sentralstyret. §2.6.18 Årssamlingen velger minst tre personer til redaksjonskomiteer på uttalelser, handlingsplan, plattform og vedtekter. §2.6.19 Redaksjonskomiteenes oppgaver er: ● å foreslå en voteringsorden ● å foreslå endringer eller sammenslåinger av forslag som alt foreligger. ● å innstille på vedtak av organisatorisk art §2.6.20 Redaksjonskomitéen kan også gjøre redaksjonelle endringer mellom årssamlingens vedtak og dokumentene trer i kraft. Disse må godkjennes av arbeidsutvalget. § 2.7 EKSTRAORDINÆR ÅRSSAMLING §2.7.1 Dersom Landsstyret skriftlig krever det med absolutt flertall skal sentralstyret kalle inn til ekstraordinær Årssamling. §2.7.2 Dersom sentralstyret ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. §2.7.3 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. §2.7.4 Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. §2.7.5 Kun en ekstraordinær Årssamling kan supplere ledervervet. § 2.8 VALG §2.8.1 Årssamlingen velger styreleder og nestledere, øvrige medlemmer til sentralstyre, politiske utvalg, kontrollkomité og nominasjonskomité. Disse velges for ett år og tiltrer 1. juli. §2.8.2 Personvalg krever absolutt flertall. §2.8.3 Ønsker noen, utover de som står på listen over kandidater til Arbeidsutvalget, å stille benkeforslag på innstilte verv, må dette fremmes minst en uke før Årssamlingen for leder og nestleder, og senest dagen før valg for alle andre tillitsverv. §2.8.4 Ved flere kandidater til en plass, foregår avstemning skriftlig. Hemmelig valg skal finne sted der minst en person ønsker det. §2.8.5 Kandidater til Arbeidsutvalget som ikke blir innstilt, må aktivt benke dersom de ønsker å stille til valg. §2.8.6 Benkeforslag på personer behandles på lik linje med Nominasjonskomiteens innstilling. Alle kandidatene skal få muligheten til å presentere seg selv for Årssamlingen. § 3 LANDSSTYRET §3.1 Landsstyret er Changemakers høyeste demokratiske organ mellom to Årssamlinger. §3.2 Hver lokalgruppe skal stille med en delegat, som innehar tale-, forslags- og stemmerett, og kan i tillegg stille med én observatører med tale- og forslagsrett. §3.3 Changemakers leder er delegat på vegne av sentralstyret. Sentralstyret kan binde leders stemme med alminnelig flertall. §3.4 Sentralstyremedlemmer og daglig leder har møteplikt i landsstyret. Kontoret og kontrollkomitéen har møterett. Andre kan innvilges møterett med alminnelig flertall. §3.5 Medlemmer med tillitsverv i sentralstyret eller som utvalgsleder kan ikke representere en lokalgruppe i landsstyret. Innkalling §3.6 Landsstyret samles minst to ganger per år. Sentralstyret arrangerer og kaller inn til møtene. §3.7 Innkalling sendes ut minst fem uker før Landsstyremøtet og sakspapirer sendes ut minst tre uker før møtet. §3.8 Landsstyret kan velge å behandle saker som blir fremmet etter denne fristen. Landsstyret er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og minst en tredjedel av destemmeberettigede er til stede. §3.9 Landsstyremøter kan foregå i alternative former dersom særlige hensyn skulle tilsi dette, og det ikke går vesentlig ut over saksgangen i møtet. §3.10 Saker til behandling - Godkjenne rammebudsjett for påfølgende år - Aktuelle politiske uttalelser. - Supplering av nestleder, Sentralstyret, utvalgsleder, Kontrollkomiteen og Nominasjonskomiteen §3.11 Alle Changemakers medlemmer har rett til å fremme saker til Landsstyret §3.12 Skriftlig avstemning skal finne sted der minst en delegat ønsker det. Ved stemmelikhet i Ved stemmelikhet i Landsstyret har sentralstyrets delegat dobbeltstemme. Ekstraordinært Landsstyremøte §3.13 Dersom 2/3 av Sentralstyrets medlemmer, 1⁄3 av lokalgrupper eller en enstemmig Kontrollkomite skriftlig krever det, skal Arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært Landsstyremøte. Dersom Arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal Kontrollkomiteen kalle inn. §3.14 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet- Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære Landsstyremøtet kan kun behandle sakene som står på dagsorden § 4 SENTRALSTYRET §4.1 Sentralstyret består av en leder, to nestledere, og 6-9 medlemmer valgt av Årssamlingen. Myndighet §4.2 Sentralstyret jobber, sammen med sekretariatet, med den daglige oppfølgingen av organisasjonen og har ansvar for Changemakers frivillige arbeid. Sentralstyret er ansvarlig for oppfølging Årssamlingens og Landsstyrets vedtak. §4.3 Sentralstyret er Changemakers tredje høyeste demokratiske organ etter Årssamlingen og Landsstyret. §4.4 Sentralstyret i Changemaker er juridisk ansvarlig for den økonomiske driften av organisasjonen. §4.5 Sentralstyret ansetter Daglig leder. §4.6 Sentralstyrets vedtak kan ankes inn for Landsstyret av landsstyremedlemmer og alle i sentrale tillitsverv. Møte- og stemmerett §4.7 Alle sentralstyrets medlemmer har møteplikt samt tale-, forslags- og stemmerett på sentralstyrets møter. Ledere av politiske utvalg har møte-, tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. §4.8 Daglig leder har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett. Sekretariatet og/eller andre ressurspersoner innkalles etter behov. De har da møterett og kan innvilges talerett. Sentralstyret har anledning til å lukke møtene og da er det kun styrets medlemmer som har rett til å delta. §4.9 Sentralstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er tilstede og innkallingsprosedyren er fulgt. §4.10 Sentralstyret bestemmer selv prosedyrer for møteinnkalling i styreinstruksen. §4.11 Saker til behandling ● spesifiserte budsjetter ● sted og tidspunkt for ÅS og andre større interne arrangement ● mandater for tillitsverv ● styreinstruks ● andre retningslinjer ● tilslutning til organisasjoner eller allianser ● tilslutning til opprop der Changemaker ikke har eksisterende politikk ● supplering av utvalgsmedlemmer ● Changemakers personalhåndbok ● Protokoll fra AU-møtene ● Eksklusjonsvedtak i tråd med §2.4 ● konstituering av ledere for politisk utvalg Dette er ikke en uttømmende liste. Arbeidsgiveransvar §4.12 Sentralstyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret overfor Changemakers ansatte. Den daglige oppfølgingen av Changemakers ansatte er delegert til daglig leder. §4.13 Leder i Changemaker har ansvaret for oppfølging av daglig leder. §4.14 Arbeidsgiveransvaret er for øvrig regulert av personalhåndboken til Changemaker § 5 ARBEIDSUTVALGET(AU) §5.1 Arbeidsutvalget består av ledergruppen og daglig leder. Ledergruppen består av leder og to nestledere. Daglig leder refererer og fører protokoll for arbeidsutvalget. §5.2 Daglig leder har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §5.3 Alle medlemmer av AU kan kalle inn til møte. Møteinnkalling skal sendes til alle AUs medlemmer minst 3 dager i forveien. AU er kun vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og når minst 2 medlemmer fra ledergruppen er tilstede. §5.4 Changemakers leder har dobbeltstemme ved gjentatt stemmelikhet. §5.5 Arbeidsutvalget forbereder sakene for Sentralstyret og kan ta avgjørelser i mindre viktige saker, samt i saker der det av tidshensyn ikke er mulig å ta saken opp i Sentralstyret. §5.6 Saker til behandling ● godkjenning av høringsinnspill ● tilslutning til kampanjer og lignende innenfor vedtatt politikk, i dialog med relevante utvalgsledere - nominasjon av kandidater og oppnevninger på vegne av Changemaker ● representasjonsoppdrag av større omfang ● ansvarsfordelingen blant Sentralstyrets medlemmer ● sammensetning og mandat for arbeidsgrupper som er vedtatt opprettet av Sentralstyret - økonomiske beslutninger innenfor gjeldende budsjettrammer og i tråd med vedtatte økonomiske retningslinjer og intensjoner. ● andre saker sentralstyret vedtar å delegere til Arbeidsutvalget §5.7 Hvert AU-møte skal protokollføres og protokollene skal være tilgjengelig for resten av organisasjonen. § 6 POLITISKE UTVALG §6.1 Changemaker har 5 politiske utvalg, som er spesialisert innenfor hvert sitt overordnede tema. Disse temaene er: ● Fred ● Gjeld og kapitalflukt ● Global Helse ● Internasjonal handel ● Klima og miljø §6.2 Politiske utvalg består av minst tre medlemmer, inkludert leder. Leder og minst to medlem velges på Årssamlingen. §6.3 Utvalgene kan supplere seg selv resten av året, med godkjenning av sentralstyret. Formål §6.4 Politisk utvalg skal være en arbeidsgruppe som er oppdatert med kunnskap på sitt tema. Utvalgene skal spre kunnskap i organisasjonen og være en drivkraft i det politiske arbeidet. De skal jobbe i henhold til mandatet for politiske utvalg som vedtas av sentralstyret. §6.5 De politiske utvalgene utarbeider kampanjer, krav og handlingsalternativ. For hovedtemakampanjen er det landsstyret som vedtar de politiske kravene, mens sentralstyret vedtar handlingsalternativ. §6.6 Mindre kampanjer skal godkjennes av sentralstyret. §6.7 De politiske utvalgene er bundet av de politiske punktene i handlingsplanen, samt Strategien og Kommunikasjonsstrategien. §6.8 De politiske utvalgene skal orientere sentralstyret om sitt arbeid. Prioriteringer i det politiske arbeidet og utarbeidelse av kampanjer skal skje med forankring i Changemakers demokratiske organ. § 7 NOMINASJONSKOMITEEN §7.1 Nominasjonskomiteen består av 4-6 medlemmer, inkludert leder. .Nominasjonskomiteen velges av Årssamlingen. Medlemmene bør ha erfaring fra ulike ledd i organisasjonen. §7.2 Det kan med fordel inkluderes en person med annen organisasjonsbakgrunn i nominasjonskomiteen. Det skal også etterstrebes at dette er personer som er på vei ut av organisasjonen. §7.3 Medlemmer i Nominasjonskomiteen kan ikke innstilles til sentrale tillitsverv i påfølgende år, foruten om nominasjonskomiteen. §7.4 Mandat Til hver Årssamling innstiller nominasjonskomiteen på følgende verv: ● ledergruppe, ● sentralstyret ● politiske utvalg, ● kontrollkomité ● nominasjonskomité. §7.5 Nominasjonskomiteen innstiller, i samarbeid med AU, kandidater til supplerte verv i løpet av året. Videre mandat er fastsatt i mandatet for nominasjonskomitéen som behandles av sentralstyret. §7.6 Nominasjonskomiteen har ansvar for prosessen som leder frem til innstillingen av kandidater, og skal gjøre dette innenfor rammen av komiteens retningslinjer og Changemakers vedtekter § 8 KONTROLLKOMITEEN §8.1 Kontrollkomiteen består av en leder og to medlemmer, minst en person skal ha erfaring fra en annen organisasjon. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke inneha andre tillitsverv i Changemaker. §8.2 Kontrollkomiteen skal tilse at organisasjonen følger vedtektene, og skal innkalles ved tvil om tolkning av vedtektene. §8.3 Komiteen har tolkningsmyndighet i saker hvor det er tvil eller uenighet om hva Årssamlingen eller Landsstyret har ment. §8.4 Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av Sentralstyret, Landsstyremøte eller Årssamlingen med alminnelig flertall. §8.5 Kontrollkomiteen kan avgjøre i habilitetsspørsmål §8.6 Kontrollkomiteen skal: ● få innkalling og referat fra Sentralstyret og Arbeidsutvalget ● ha tett dialog med Nominasjonskomiteen. ● avlegge rapport til Landsstyret ved behov §8.7 Kontrollkomiteen skal i forbindelse med Årssamlingen: ● Følge opp forberedende og redaksjonelle komiteer om prosess opp mot Årssamlingen - Kurse organisasjonen i Årssamlingens prosedyrer ● Underskrive vedtaksprotkollen ● Motta rapporter fra de redaksjonelle komiteene hvor det bekreftes at vedtak fra Årssamlingen er innarbeidet i de sentrale dokumentene § 9 SEKRETARIAT §9.1 Kontoret i Changemaker jobber med å følge opp den daglige driften av organisasjonen i tråd med Årssamlingen, Landsstyret og Sentralstyrets og Arbeidsutvalgets vedtak. Daglig leder ivaretar kontorets løpende kontakt med ledergruppa og styret. §9.2 Styret delegerer ansvar til daglig leder og kontoret gjennom stillingsinstrukser og personalhåndboken. § 10 INTERNASJONAL ARBEIDSGRUPPE (IA) §10.1 Internasjonal arbeidsgruppe skal bevisstgjøre resten av organisasjonen om Changemakers internasjonale nettverk, delta i internasjonale paraplyorganisasjoner eller allianser Changemaker er medlem i, sette andre i organisasjonen i kontakt med relevante samarbeidspartnere og holde kontakt med organisasjoner i Changemakers internasjonale nettverk §10.2 Internasjonal arbeidsgruppe består av minst 2 personer valgt av AU. §10.3 Sentralstyret skal rådføre seg med internasjonal arbeidsgruppe i saker som handler om internasjonalt samarbeid. §10.4 Internasjonal arbeidsgruppe er bundet av Changemaker Norges offisielle dokumenter og arbeidet skal ta utgangspunkt i handlingsplanen. Underveis skal arbeidsgruppa inkludere Sentralstyret, Landsstyret og de politiske utvalgene og holde disse oppdatert om prioriteringer i arbeidet. § 11 HABILITET §11.1 Ved innstilling, valg og supplering er man inhabil i prosessen rundt kandidaturer til personer man har nære relasjoner til. §11.2 Alle skal vurdere sin egen habilitet i saker der det synes relevant. § 12 DOKUMENTER §12.1 Dokumenter vedtatt av Årssamlingen trer normalt i kraft fra 1. juli i året de er vedtatt, hvis ikke annet er spesifisert i dokumentteksten. §12.2 Changemaker skal etterstrebe at alle dokumentene drar i samme retning. § 13 VEDTEKTER §13.1 Vedtektene er Changemakers øverste styringsdokument. §13.2 Vedtektenes behandles på Årssamlingen annethvert år. Dersom vedtektsbehandling meldes inn som en sak til Årssamlingen kan møtet velge å behandle vedtektene med et 3⁄4-flertall. §13.3 Det kreves 2/3 flertall på Årssamlingen for endring av vedtektene. § 14 STRATEGIEN §14.1 Strategien behandles av Årssamlingen hvert fjerde år. §14.2 Strategien vedtas med absolutt flertall. §14.3 En ekstraordinær behandling av Strategien kan finnes sted oftere dersom behandlingen er meldt inn til Årssamlingen av et alminnelig flertall i Landsstyret. §14.4 Strategien peker ut retning for organisasjonen og skal være utgangspunkt for revidering av de andre styringsdokumentene §14.5 Året før en ordinær behandling av strategien skal sentralstyret sette ned en forberedende komité for strategien. De skal også vedta strategikomitéens mandat. §14.6 Ved en ekstraordinær behandling er sentralstyret ansvarlige for å sette ned en forberedende komité for Strategien. §14.7 Det er kun Årssamlingen som har mandat til å endre strategien. § 15 POLITISKE PRINSIPPER §15.1 Politiske prinsipper behandles av Årssamlingen annet hvert år. §15.2 Politiske prinsipper vedtas med absolutt flertall. § 16 POLITISKE UTTALELSER §16.1 Politiske uttalelser kan vedtas av Årssamlingen, sentralstyret og landsstyret. §16.2 En politisk uttalelse som legger fram konkret politikk som ikke kan tolkes gjennom Changemakers politiske prinsipprogram kan kun vedtas av Årssamlingen. §16.3 En politisk uttalelse er gjeldende i 3 år frem til motstridende politikk vedtas. §16.4 Sentralstyret kan vedta å gjennomføre språkvask og oppdatering av tall og lignende som ikke endrer meningsinnhold i uttalelser. § 17 HANDLINGSPLANEN §17.1 Handlingsplanen behandles av Årssamlingen hvert år. §17.2 Handlingsplanen vedtas med alminnelig flertall. §17.3 Handlingsplanen er en årlig plan som gir konkrete mål for hva organisasjonen skal gjennomføre eller oppnå det neste året. §17.4 I forkant av hver årssamling skal Sentralstyret innstille på en ny handlingsplan som sendes ut med møteinnkallingen til Årssamlingen. Denne legges til grunn i behandlingen på årssamlingen. § 18 ØVRIGE DOKUMENT §18.1 Øvrige retningslinjer, instrukser, mandater som ikke er nedfelt i vedtektene o.l. vedtas ved behov i Sentralstyret eller landsstyret. §18.2 Changemakers retningslinjer for Frifond Organisasjon skal vedtas av Landsstyret § 19 SAMARBEIDSAVTALE MED KIRKENS NØDHJELP §19.1 Samarbeidsavtalen regulerer forholdet mellom Changemaker og Kirkens Nødhjelp. Avtalen vedtas av sentralstyret. §19.2 Forhandlinger om ny avtale skal begynne senest 6 måneder før avtalens utløp. §19.3 Prinsippavtalen vedtas med absolutt flertall. § 20 PARTIPOLITISK UAVHENGIGHET §20.1 Changemaker er partipolitisk uavhengig. Dette innebærer at organisasjonen blant annet ikke kan motta finansiell støtte og vesentlige goder fra partipolitiske organisasjoner. §20.2 Samarbeid mellom sentrale organ og partipolitiske organisasjoner må begrunnes godt overfor organisasjonen, og samarbeid bør evalueres i LST når dette er hensiktsmessig. Dette gjelder også goder man får eller forvalter sammen med andre partipolitiske organisasjoner. §20.3 For å sikre at Changemaker oppfattes som partipolitisk uavhengig, oppfordres det til å samarbeide med flere partier over et stort politisk spekter. Det skal kommuniseres internt og utad på en slik måte at uavhengigheten til Changemaker ikke kan tas i tvil § 21 CHANGEMAKER SOM EN TRYGG ORGANISASJON §21.1 Changemaker sitt mål er at unge skal kunne engasjere seg i et frivillig, inkluderende og demokratisk fellesskap. For å best mulig fremme organisasjonens formål og verdier er det et mål at Changemaker skal være en trygg organisasjon. Det vil si et trygt fellesskap, fri for overskridende atferd, krenkelser og overgrep for alle medlemmer. §21.2 For å sikre en trygg organisasjon er det nødvendig med både forebyggende arbeid og et effektivt beredskapsarbeid. Det er styrets ansvar å oppdatere TRYGG-retningslinjer, og daglig leder har ansvaret for at disse til enhver tid er på plass. §21.3 En viktig del av å være en trygg organisasjon er blant annet en forsvarlig og sunn alkoholkultur. Det er ikke tillatt med rusmidler på Changemakers demokratiske arrangement (dvs. Årssamlingen og landsstyret) eller samlinger hvor alle medlemmer mellom 13 - 30 inviteres (f.eks. sommerSNU). § 22 OPPLØSNING §22.1 Changemaker skal ikke oppløses før verden er blitt rettferdig. Dersom oppløsning likevel skulle bli aktuelt før dette, kan Changemaker bare oppløses etter vedtak fra to påfølgende Årssamlinger med minst 9 måneders mellomrom. §22.2 Vedtak om oppløsning krever 3⁄4 flertall på begge Årssamlingene. §22.3 Ved oppløsning skal resterende midler tilfalle Kirkens Nødhjelp.