Søkeresultater

Changemakers strategi 2023-2027 Vedtatt av Changemakers Årssamling 2023 Changemakers strategi skal gi en retning for hele organisasjonen over fire år. Strategien vedtas på Årssamlingen i 2023 og skal revideres på Årssamlingen 2025. Strategien er et overordnet arbeidsdokument som gir kurs for organisasjonen, mens handlingsplanen sier noe om hvordan man konkret skal organisere arbeidet fra år til år. Visjon Changemakers visjon for strategiens periode er at Changemaker skal være et verksted for verdensforandring. Changemaker skal være en levende arena der studenter og annen engasjert ungdom kan diskutere, lære om og delta i politisk påvirkning på våre politikkfelt. Man skal kunne delta både i formelle og uformelle fellesskap, og vi skal skape flere muligheter for å bruke engasjementet sitt i organisasjonen utover å påta seg et helårig verv. Changemaker skal fortsette å være en organisasjon med mye faglig kunnskap og legitimitet innenfor de politiske feltene vi jobber med. Changemaker skal gi medlemmer og andre som tilknytter seg organisasjonen kunnskap om utviklingspolitiske spørsmål, og verktøy for å jobbe med politisk påvirkning både i Norge og internasjonalt. Vi skal synliggjøre mulighetene for å delta i relevante fora innen- og utenriks, og hvordan Changemaker for mange er en springbrett inn i en videre karriere innenfor feltet. Changemaker sitt arbeid skal føre til reelle politiske gjennomslag og en mer rettferdig verden. Målgruppe Hovedmålgruppe i strategiperioden er samfunnsengasjerte studenter og unge voksne. Changemaker skal være det naturlige stedet å bruke sitt internasjonale engasjement etter videregående. I tillegg skal man få utbytte av arbeidet. Vi skal satse på å være synlige på f.eks. universiteter, folkehøgskoler og fagskoler slik at målgruppen blir kjent med oss. Hovedmålgruppen utelukker ikke at vi jobber med andre målgrupper, men denne gruppen vil legge føringer for hovedsatsninger- og prioriteringer. Virkemidler for å nå visjonen og målgruppa Kampanjer som et felles prosjekt Changemaker skal videreføre sin satsning på politisk kampanjearbeid. Vi skal lage kampanjer som er gøy å delta i, og som skaper en felles historiefortelling å koble politikken vår på. Kampanjene er det viktigste fellesprosjektet for hele organisasjonen som binder sentral- og lokalledd sammen. I perioden skal vi fokusere på å styrke det felles politiske prosjektet, og det skal vi gjøre gjennom... ● å muliggjøre deltakelse i kampanjen uansett plass i organisasjonen og hvor i landet man befinner seg ● å involvere flere enn politiske utvalg i utformingen av kampanje ● å fokusere mindre på lokale tilpasninger, men heller en nasjonal kampanje med felles politiske krav ● å tilrettelegge for kreativ og praktisk gjennomføring av kampanjen gjennom aktivisme. ● å bruke kampanje for å synliggjøre våre politiske krav, gjennom lobbyisme og synlighet i media ● å sørge for at lokallag og andre ledd i organisasjonen har god kjennskap til, og mulighet til å delta i, kampanjen ● å utforske nye måter en kan gjennomføre kampanjer på Arenaer du finner oss Changemaker skal i perioden utforske nye arenaer for å møte medlemmer og interessenter. Vi skal gå fra en skoleringskultur til en interaksjonskultur gjennom... ● å holde workshops hvor deltakere innvolveres i den politiske diskusjonen ● å skape flere uformelle møteplasser for politisk diskusjon og samtale ● å skolere/involvere i våre prosesser og verktøy for å forstå og påvirke politiske prosesser. For eksempel: eksportkontrollmeldingen, klimatoppmøtet og andre internasjonale fora og prosesser vi er koblet på. ● å treffe folk der de er og på arenaer som skaper en god atmosfære. ● å skape politisk debatt og engasjement på sosiale medier rundt saker vi jobber med Changemaker rundt omkring i landet Changemaker skal ha levende lokallag over hele landet. Lokallagene i Changemaker skal være en arena hvor engasjert ungdom kan diskutere de store spørsmålene om internasjonal urettferdighet, fra de minste norske bygder til de største byene. For fellesprosjektet Changemaker er lokallagene grunnmuren for vårt informasjonsarbeid og for å vise kreative måter for hvordan en kan jobbe med spørsmål om internasjonal politikk. Derfor skal lokallagene ha tilgjengelige ressurser og ha tilgang til nødvendig kunnskap for å jobbe med Changemakers politikk på engasjerende måter som de foretrekker. Utbytte av strategien Gjennom Changemakers strategi i perioden 2023 - 2027 ønsker vi å oppnå følgende resultat, som vil være indikatorer på om den fungerer etter sin hensikt: ● Changemaker er en aktiv og voksende organisasjon som er attraktiv å engasjere seg i ● Vi fyller opp nødvendige verv ● Kampanjearbeidet styrker lokalgruppene og øker organisasjonens politiske kunnskap ● Changemaker er ledende i å bruke kampanjearbeid til å starte politisk debatt og politisk innflytelse ● Changemaker oppnår politiske gjennomslag

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Om oss Changemaker er en ideell organisasjon som jobber politisk og kreativt for å løse de strukturelle årsakene til global urettferdighet. Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattig ste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Norsk politikk har globale konsekvenser og derfor har Norge et ansvar. Changemaker påvirker norsk politikk for å fremme en mer rettferdig og bærekraftig bistands- og utviklingspolitikk. Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Global urettferdighet forsvinner ikke av seg selv, derfor jobber Changemaker med temaer som våpeneksport, klimarettferdighet og kapitalflukt. I over 30 år har vi vært et fellesskap for de som har og vil ha kunnskap om hvordan vi sammen kan løse noen av de største utfordringene verden står overfor. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. Changemaker er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon med medlemmer mellom 13 og 30 år . Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Les mer om Kirkens Nødhjelp . Klart vi kan forandre verden!

Politiske uttalelser Last ned våre politiske uttalelser som PDF. 1. Norges ansvar overfor urfolks rettigheter: I internasjonale fora ser Norge på seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Til tross for dette har Høyesterett fastslått at Norge bryter urfolks grunnleggende rettigheter. Fosen-saken er en tiltrengt øyeåpner om ikke bare Norges ansvar overfor samene, men også dobbeltmoralen Norge fører i møte med klimarettferdighet. Fosen-saken viser at det grønne skiftet ikke bare kan pakkes inn i store ord om “rettferdig omstilling”. Omstillingen til et fornybart-samfunn må gjennomføres på en rettferdig måte - og da er det helt elementært at urfolks rettigheter er en forutsetning og et grunnlag for omstillingen. Changemaker anser det som selvsagt at Norge har både et behov og en forpliktelse til å fase ut ikke-fornybar energi til fordel for fornybare energikilder. Dette kan blant annet sees i lovnadene vi har gjort i eksempelvis Klimaloven. Vindkraft har et stort potensial i Norge for utvinning av grønn energi, men utnyttelsen av denne ressursen kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Urfolks rettigheter har lenge stått bak i den politiske prioriteringskøen i Norge. Etter fornorskingen og den historiske diskrimineringspolitikken Norge har ført overfor samene har Norge et ansvar for å ivareta urfolks rettigheter både innenfor egne landegrenser i tillegg til vårt delte ansvar for dette på en global arena. Det at Norge gjennom saker som Fosen-saken – men også saker som hvordan Norsk Hydro bidrar kraftig til nedhugging av regnskogen i Amazonas – ikke evner å stå inne for sin egen menneskerettighetspolitikk er utrolig problematisk. Når Norge som nasjon skal møte andre i en global kontekst og mene noe om rettferdig behandling av urfolk må vi ha vårt på det rene. Changemaker mener at Norge må ● Ta ansvar og prioritere urfolks rettigheter i det grønne skiftet. ● Rette opp i menneskerettighetsbrudd knyttet til den norske stat og selskaper der staten holder en eierandel. Sist vedtatt 2023 2. Stopp sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjord: Norge må ta ansvar for å løse verdens klima- og miljøproblem. Det er derfor viktigere enn noensinne å innta en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid, og sende klare signaler på naturvern og klimarettferdighet. Norge må følge føre-var-prinsippet, og da er ikke dumping av gruveavfall i norske fjorder akseptabelt. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å starte gruvedrift med dumping av enorme mengder med gruveavfall i Førdefjorden, og det samme gjør også gruveselskapet Nussir ASA i Repparfjord. Selskapene skal drive et åpent dagbrudd for å utvinne rutil, et mineral som brukes hovedsakelig som et pigment for å farge maling, lakk og tannkrem hvitt. Livet i fjordene vil rammes hardt av det planlagte deponiet. Førdefjorden og Repparfjord er begge en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Det har gitt livsgrunnlag for lokalbefolkningen i mange tusen år, og det er et viktig næringsområde for laksefiske, sjømat og turisme. De store mengdene med finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som skal dumpes i fjorden vil ramme både naturen og de tilknyttede næringene hardt. I tillegg til dette skal gruvedriften i Repparfjord foregå på reindistrikt, noe som både distriktet, Landsforbundet til Norske Reindriftssamer, og Sametinget har protestert kraftig mot etableringen av gruven. Det er vår-, sommer-, og høstbeite i distriktet, og over 8000 rein er gjennom området i løpet av et år. Norge kan ikke annektere samiske områder i Finnmark og dermed viske ut den samiske identiteten og retten til samisk kulturutøvelse. Nasjonalt naturvern er veldig relevant fra et internasjonalt rettferdighetsperspektiv. FNs klimapanel har slått fast at klimatilpasning er viktigere enn noen gang. Men det må gjøres riktig, og panelet advarer mot kortsiktige løsninger som kan gjøre verdens fordeling av ressurser enda skjevere. Klimapanelet oppfordrer derfor til å ‘spille på lag med naturen’. Biologisk mangfold og økosystemenes velvære og dets tjenester er vår beste løsning til langsiktig, bærekraftig klimatilpasning. I tillegg er Norge bare ett av to land i verden som fortsatt tillater nye prosjekter med sjødeponi. Dette svekker Norges troverdighet i internasjonalt miljøarbeid. Norge må ta på seg en lederrolle innen naturvern og klimarettferdighet, ettersom løsningen på disse problemene er knyttet tett sammen. Vern av Førdefjorden og Repparfjord er et bidrag til både nasjonal og internasjonal bærekraftig klimatilpasning, og dermed også internasjonal miljø- og klimarettferdighet. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må stoppe driftstillatelsen til Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden. 2. Sjødeponi må forbys i Norge. 3.Utvinningsindustrien må drifte på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og ivareta lokalsamfunnene i området Sist vedtatt 2023. 3. Stans de grusomme krigshandlingene på Gaza: Changemaker er rystet over dagens situasjon i Palestina, og ber Norge om å gjøre alt de kan for å stanse de grusomme krigshandlingene på Gazastripen og forbedre situasjonen for den palestinske befolkningen. Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og de syriske Golanhøydene har pågått i flere tiår. Som en følge av de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, og okkupasjonen av andre palestinske områder, har det palestinske folket opplevd urett og krenking av fundamentale menneskerettigheter. Fattigdom, diskriminering, arbeidsledighet og matmangel var allerede sentrale utfordringer i Gaza før den nåværende krigen brøt ut 7.oktober 2023. Dagens situasjon er uutholdelig. Det massive bombeangrepet Israel utførte mot Gazastripen og innstramminger av blokaden i Palestina har ført til at over 30 000 har mistet livet (per april 2024), hvorav halvparten er barn. I tillegg er det nesten 2 millioner internt fordrevne palestinere, hvor også over halvparten av disse er barn. For alle sivile involvert i denne konflikten, er levekårene ekstremt dårlige. Det er akutt mangel på mat, rent vann, livsnødvendig helsehjelp, og sikkerhet. Lidelsene til det palestinske folk er ubeskrivelige. Dette rettferdiggjør ikke terrorangrepet begått av Hamas 7.oktober, men Hamas-angrepene kan heller ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen det palestinske folk blir utsatt for av de israelske styresmaktene. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Israels bombing og blokade mot Gazastripen er i strid med folkeretten. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, er Israels målrettede ødeleggelse av bygninger på Gazastripen en krigsforbrytelse. Videre har Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) konkludert med at Israel sannsynligvis bryter folkemordkonvensjonen. ICJ krever at Israel må slutte å drepe og skade palestinerne. Beslutningen er et folkerettslig bindende vedtak som Israel må følge, men enda ikke gjør. Det vi er vitne til er grusomme krigshandlinger og flere brudd på folkeretten. Sivile skal ikke være et mål i krig, men det har de blitt i denne konflikten. Derfor mener vi at Norge må ta i bruk alle økonomiske, diplomatiske og politiske virkemidler for å få en slutt på de grusomme krigshandlingene som pågår. Norge må stille seg bak Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ og støtte deres anklager mot brudd på folkemordkonvensjonen. I tillegg må det jobbes for en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat og deres medlemskap i FN. Changemaker støtter også det palestinske initiativet Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel. Det er en kampanje for frihet, rettferdighet og like rettigheter for det palestinske folket. Dette er en global bevegelse som jobber for å presse stater, selskaper og andre aktører til økonomisk og kulturelt BDS. Dette for å presse Israel til å endre politikk og slutte okkupasjonen, samt den systematiske undertrykkelsen av palestinerne. Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å også tilslutte seg BDS-kampanjen mot Israel. Ingenting kan rettferdiggjøre Hamas’ angrep på israelske borgere den 7. oktober 2023. Israels systematiske undertrykkelse av det palestinske folk i Israel, i okkuperte områder, samt i de palestinske områdene på Gaza og Vestbredden utgjør derimot grove brudd på menneskerettighetene og etterlater det palestinske folket med liten eller ingen mulighet til å bygge opp sin egen stat i tråd med selvbestemmelsesprinsippet. Vi oppfordrer den norske regjeringen og Stortinget til å arbeide internasjonalt i alle relevante fora for å sikre palestinernes menneskerettigheter og beskytte dem fra Israels overgrep. Sist vedtatt 2024. 4. Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest-Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Changemaker meiner at: 1. Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. 2. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia 1991. 3. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. 4. Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara Sist vedtatt 2023 5. Borgerkrigen i Jemen: Vinteren 2015 gjorde Houthi-bevegelsen statskupp i Jemen, noe som utløste borgerkrigen som er omtalt som verdens største humanitære krise. Sidan 2015 begynte Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houthiene på bakgrunn av en invitasjon fra den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakerne. Siden da har vi sett stadige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene fra koalisjonens side. Flere av angrepene er rettet mot sivilbefolkning, og siden 2015 er over 160 sykehus og klinikker bombet, noe som er tydelige brudd på humanitærretten. Siden konfliktens start har rundt 233 000 mennesker mistet livet, enten som et direkte resultat av krigen eller indirekte av blant annet sykdom knyttet til de harde levekårene som følge av krigen. Om lag 22,2 millioner av landets 29,3 mill. innbyggere har behov for humanitær hjelp, hvorav for 11,3 mill. er dette behovet akutt, ifølge FN. I begynnelsen av 2020 ble det rapportert at over 3,6 millioner er internt fordrevet. FN har i en rapport fortalt at de krigende partene bedriver krigsforbrytelser og krenker de mest grunnleggende menneskerettighetene. FN benyttet også muligheten til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salget av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Samtidig som konflikten utviklet seg økte norsk eksport av krigsmateriell ytterligere, og mellom 2015 og 2018 ble våpen, militært utstyr og flerbruksvarer solgt for over 800 millionar til den Saudi ledede koalisjonen. Utenriksdepartementet vedtok høsten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisenser til Saudi- Arabia, et steg i riktig retning. Som følge av dette ble verken A- eller B-materiell solgt til Saudi-Arabia i 2019. Likevel er det ikke foretatt større endringer i regelverket som tillater at land som er med i verdens verste humanitære krise kan skaffe krigsmateriell fra Norge. I 2024 er det enda en humanitær krise i Jemen og sultkatastrofen som følger blir stadig intensifisert. Changemaker mener at: 1. Norge, som en stat som verdsetter menneskerettighetene høyt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landene som deltar i borgerkrigen i Jemen, inkludert allerede utstedte lisenser. 2. Norge må være en aktiv pådriver internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til disse landene. Sist vedtatt 2024 6. Ikke bruk bistandsmidler til garantiordningen for fornybare investeringer: Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland har som formål å fremme investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Ordningen gir garantier for private investeringer i fornybare energiprogrammer, slik at investorer får en viss grad av sikkerhet for sine økonomiske bidrag. Dette kan bidra til å redusere risikoen forbundet med slike investeringer og dermed tiltrekke mer kapital til fornybar energisektor i utviklingsland, og ordningen kan derfor være et godt insentiv. Nå benytter regjeringen bistandsmidler for å dekke tapsavsetningen i garantiordningen. Denne praksisen mener vi truer prinsippene om addisjonell og gavebasert klimafinansiering, og risikerer å binde opp bistandspenger som skal gå til nettopp bistand. Vi er bekymret over usikkerheten knyttet til tilbakeføring av midler til bistandsbudsjettet og understreker behovet for transparente og ansvarlige økonomiske beslutninger. Å ta midler fra bistand for å dekke tap i garantiordninger vil kunne forskyve ressurser vekk fra reelle bistandsformål og undergrave hele poenget med bistand, som er fattigdomsbekjempelse. Regjeringen har også uttrykt ambisjoner om at garantiordningen skal oppskaleres, noe som kan føre til flere implikasjoner. Som et av verdens rikeste land, med stort historisk ansvar for klimaendringene, har Norge best mulig forutsetning for å bidra med klimafinansiering, kutte utslipp og bidra til grønn omstilling. Dersom regjeringen velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må avstå fra å bruke midler bistandsbudsjettet til garantiordningen 2. Lav- og mellominntektsland må ikke pålegges ytterligere økonomiske byrder, gjennom krav om statlige motpartsgarantier. 3. Regjeringen må ikke rapportere investeringene gjennom garantiordningen som klimafinansiering, for å sikre at reelle gavebidrag ikke erstattes av mobilisert privat kapital. Sist vedtatt 2024 7. Norge må fordømme kjønnsapartheid i Afghanistan: 15. august 2021 inntok terrororganisasjonen Taliban over makten i Afghanistan igjen, etter at NATO-styrker trakk seg tilbake fra landet, som resultat av en såkalt fredsforhandling mellom USA og Taliban i 2019. Etter at den kommunistiske regjeringen i Afghanistan falt i 1992 som følge av en borgerkrig og tilbaketrekking av sovjetiske styrker, utløste det seg en ny borgerkrig i landet, denne gangen mellom ulike grupperinger som tidligere hadde stått sammen mot sovjetunionen og den kommunistiske regjeringen. Fra kaos vokste det fram ekstremisme og fundamentalisme. Taliban, fikk støtte fra Pakistan, USA og Saudi Arabia, og tok gradvis over makten i landet. Det afghanske folket hadde blitt et offer for den kalde krigen, og en slagmark for USA og Sovjetunionens proxy-krig. Taliban styrte landet under ekstreme lover og regler inspirert av det de hevder er sharia. Jenteskoler ble stengt, alle jenter og kvinner ble pålagt å bruke burka, og de hadde ikke lov til å bevege seg fritt utenfor huset uten en mannlig verge. Dersom noen brøt Talibans radikale og umoralske lover, ble de straffet offentlig, i form av pisking, steining og henrettelser. I tillegg til den generelle undertrykkelsen av hele befolkningen, og den kvinnehatende praksisen, var enkelte etniske grupper utsatt for systematisk forfølgelse av Taliban, deriblant Hazara og Uzbek-etnisiteter. Taliban mistet makten etter USAs invasjon i 2001, som følge av 9/11 angrepene. Helt siden, til tross for å ikke ha hatt regjeringsmakt, har Taliban traumatisert afghanerne, gjennom sporadiske terrorangrep, forfølgelse og trusler. Helt siden maktovertakelsen i 2021, har de sakte men sikkert innført deres ekstreme lover og regler fra tidligere. Blant de første reformendringene var å stenge jenteskolene, og erstatte kvinneministeriet med “ministeri for lov og orden”, med andre ord; moralpoliti-ministeriet. Aktivister, journalister og ansatte av den afghanske regjeringen ble forfulgt og straffet. Til tross for manges optimisme om at Taliban har blitt mer liberale enn slutten av 1900-tallet, er situasjonen i dag ekstremt alvorlig. Jenter og kvinners rettigheter er ikke eksisterende, kvinner har ikke bevegelsesfrihet, valgfrihet, de blir utsatt for kjønnsbasert vold, og har ikke rett til skolegang etter 6. klasse, eller rett til å arbeide. Dersom en kvinne opptrer mot Talibans krav, vil både hun og hennes mannlige familiemedlemmer bli straffet, på denne måten utfordrer og normaliserer de en total kontroll og undertrykkelse av kvinner på alle aspekter i samfunnet, ikke bare gjennom formelle lover, men også personlige relasjoner. Situasjonen i Afghanistan har etter 2021 blitt verre enn det har vært tidligere, landet er rammet både av naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, og menneskeskapte katastrofer som matmangel, forfølgelse, menneskerettighetsbrudd. Det afghanske folket lever under konstant frykt, over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp, og barn blir tvunget til taliban-skoler hvor de lærer å verdsette deres holdninger og ideologi. Taliban er en terrororganisasjon, med ekstreme holdninger som verken er representativt for, eller ønskelig hos det Afghanske folket, Talibans fotfeste er ikke bare farlig for Afghanistan, men for hele verden. Changemaker står i solidaritet med Afghanske kvinner i deres kamp for frihet og likestilling. Changemaker mener at: 1. Norge må fordømme Talibans fundamentalistiske kjønnsapartheid. 2. Humanitært arbeid må fortsette å gå direkte fra bistandsorganisasjonene til befolkningen, og ikke gjennom Taliban. 3. Norge må presse Taliban til å gjenåpne skolegang for jenter, og følge internasjonale menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Sist vedtatt 2024 8. Regjeringen må snu - stopp gruvedrift på havbunnen: I januar 2024 ble det klart, gjennom flertall på Stortinget, at Norge blir det første landet i verden til å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette stiller Norge i sentrum av en global debatt om miljø, geopolitikk og bærekraftig ressursutvinning. Det er funnet store forekomster av metaller og mineraler på norsk kontinentalsokkel, og disse vurderes som nødvendige for å produsere grønn infrastruktur. Det argumenteres også for at mineralene er viktige for å redusere avhengighet av Kina, som i dag er ledende innen sjeldne mineraler. Som følger har regjeringen vår åpnet et område på areal på størrelse med Storbritannia i Barentshavet nær Svalbard, hvor mineralutvinningen skal foregå. Imidlertid er det flere faktorer som kan påvirke dette norske industrieventyret. Vi har kun utforsket 1% av det kartlagte området, og vi spiller rulett ved å tukle med flere millioner av uoppdagede arter som lever på havbunnen vår for kortsiktig profitt. I tillegg risikerer vi å ødelegge verdens største karbonlager, som er på havbunnen. Norge har møtt stor kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, og det slås alarm om alvorlige, irreversible miljøødeleggelser. Et internasjonalt forskningsmiljø bestående av mer enn 800 havforskere mener at kommersiell utvinning på havbunnen er totalt uforsvarlig - kunnskapsgrunnlaget om livet på havbunnen er rett og slett altfor tynt. For å legge press på Norge har hele EU lagt ned et moratorium mot gruvedrift på havbunnen inntil vi har mer kunnskap om havbunnen. FNs miljøprogram, Verdens Økonomiske Forum, Miljødirektoratet og selv Equinor, er andre aktører som har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Norge har også blitt bedt om å fratre som leder av det Internasjonale Havpanelet som følger av åpningen av industrien. Som resultat har Norges rykte som klima og hav-nasjon blitt betraktelig svekket. Industrien vil også ødelegge fiskeriaktiviteten rundt Svalbard, hvor Russland fisker mest som følger av deres rettigheter gjennom Svalbardtraktaten. Undersøkelser hevder at havbunnsmineralutvinningen vil skape sedimentærskyer som kan spre seg hundrevis av kilometer - disse skyene kan spres til den russiske fiskevernsonen, og skade fisken og deres økosystemer. Historisk har det vært anspent stemning mellom Norge og Russland angående Svalbard når det gjelder ressursforvaltning og fiske. Det er en reell risiko for at Russland vil utnytte miljøødeleggelsene i fiskerivernssonen for å utvide rettighetene sine i Svalbardtraktaten som kompensasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har redusert Norges kontakt med den russiske regjeringen til et minimum, der kun samarbeid for å bevare trygghet og sikkerhet blir opprettholdt. Det er derfor sikkerhetspolitisk viktig at Norge, som russisk nabo, trår varsomt i utenrikspolitikk som omhandler Russland. Gruvedrift på havbunnen leder til store problemer som bidrar til ytterlige miljøutfordringer. Industrien risikerer også at Norge havner i en sikkerhetspolitisk farlig situasjon. Changemaker mener at: 1. Norges Regjering har en plikt overfor verdenssamfunnet å fremme klima og miljø, fred og sikkerhet 2. Norge ikke burde sette et dårlig eksempel for verdenssamfunnet ved å være førstemann til å begynne med en så omstridt industri. 3. Regjeringen bør snu i deres beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen for å ivareta klima, fred og sikkerhet. Sist vedtatt 2024 9. Skattekonvensjon i FN: Februar 2021 kom High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda (FACTI-panelet) med flere forslag om hvordan man kan ta opp kampen mot kapitalflukt. Et av disse forslagene var en FN konvensjon på skatt. Høsten 2023 ble det vedtatt i FN at man skal starte opp arbeidet med nettopp dette. Vedtaket er starten på en viktig prosess som kan ta et oppgjør med strukturene som tillater og legger til rette for kapitalflukt. I dag blir mye av det internasjonale samarbeidet på skatt koordinert i OECD, gjennom Base Erosion Profit Shifting (BEPS) og flere land inkorporerer disse retningslinjene gjennom OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Dette arbeidet er lite demokratisk da beslutningene blir tatt bak lukkede dører blant medlemmene av OECD, der sivilsamfunnet og landene i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke har noen mulighet til å påvirke diskusjonene og vedtakene. Etter BEPS pilar 1 og 2 ble vedtatt i OECD ser man også at dette er uthulede retningslinjer som ikke tar et oppgjør med strukturene som ligger til grunn, i tillegg til at flere av landene i OECD og i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke ønsker å innføre retningslinjene fordi de er for dårlige. BEPS har også fått sterk kritikk fra land i det globale sør. I arbeidet opp mot en skattekonvensjon i FN har rike, vestlige land og OECD systematisk motarbeidet at en skattekonvensjon i FN skulle blitt diskutert, og stemt mot å se nærmere på om man skal utarbeide en skattekonvensjon. De argumenterer for at OECD er det rette forumet for å ta diskusjoner på skatt, og at en FN konvensjon vil ødelegge for arbeidet til OECD. Norge stemte avholdende under avstemningen i FN om å starte arbeidet med en skattekonvensjon. Om man skal ta et oppgjør mot skatteparadisene og kapitalflukt er det viktig med åpne og demokratiske prosesser, der interessene til lav- og mellominntektsland, ikke bare rike land og skatteparadiser, blir ivaretatt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må følge opp punktet fra Hurdalsplattformen om å arbeide for en konvensjon om økonomisk åpenhet. 2. Norge må gå foran og ta en ledende rolle i de kommende forhandlingene i FN for å sikre en demokratisk og inkluderende prosess. 3. Ansvarlighet, åpenhet og integritet må være en grunnstein i forhandlingene. 4. Forhandlingene må lede til en enhetlig tilnærming for skattelegging av multinasjonale selskaper. 5. Utviklingslands interesser, bærekraftsmålene og klimafinansiering må legges til grunn for skattekonvensjonen. Sist vedtatt 2024

Frequently Asked Questions More Details How much of my donation directly supports the cause? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. Can I organize a fundraising event at my home? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. What is the minimum age to volunteer? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer.

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Organisasjon På denne siden får du oversikt over hvordan Changemaker er organisert. Sentralstyret Sentralstyret består av 7-10 personer, inkludert leder og nestledere. De velges på årssamlingen og møtes annenhver uke. Mellom landsstyrene er det sentralstyret som tar avgjørelser for Changemaker. Kontakt sentralstyret Arbeidsutvalget AU består av leder, nestledere og daglig leder. Leder og nestledere velges på årssamlingen, mens daglig leder sitter i sekretariatet. Mellom sentralstyremøtene er det arbeidsutvalget (AU) som tar beslutninger for og styrer Changemaker. Kontakt arbeidsutvalget Politiske utvalg Changemaker har fem politiske utvalg som skolerer seg og organisasjonen til å bli eksperter på Changemakers tema. En leder og 5-7 medlemmer velges på årssamlingen, men har man lyst kan man også bli aktiv i utvalg utenom årssamlingen! Kontakt utvalgene Lokalgrupper Changemakers lokalgrupper har ulike størrelser og driver med mange forskjellige ting. Noen har mange aksjoner, andre færre, noen holder foredrag, andre arrangerer konsert eller debatt. Vi har flere lokalgrupper for både VGS-elever og studenter, og alle er velkommen til å bli med. Kontakt en lokalgruppe Kontoret Er de fem ansatte i Changemaker, også kalt sekretariatet. I dag er dette daglig leder, økonomi- og administrasjonsrådgiver, kommunikasjonsrådgiver, rådgiver for politikk og organisasjon, og koordinator for Verdens Beste Nyheter. Kontakt kontoret ANDRE ORGANER - Årssamlingen Årssamlingen er Changemakers øverste demokratiske organ. Årssamlingen arrangeres én gang i året, og her har alle medlemmer en stemme hver. Det er på årssamlingen at leder og andre verv velges, og mye av politikken til Changemaker bestemmes. Landsstyret Mellom årssamlingene er landsstyret Changemakers høyeste demokratiske organ. Her sender lokalgrupper og sentralstyret én representant hver. I tillegg velges 2-4 enkeltmedlemmer til å ha stemmerett på landsstyret. Nominasjons- komité og kontrollkomité Nominasjonskomiteen innstiller til Changemakers verv. Kontrollkomiteen passer på at ting går for seg slik det skal, og at ikke sentralstyret og arbeidsutvalget bryter Changemakers regler. Kontakt kontrollkomiteen

< Tilbake Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Birgitte Vågnes Bakken 3. jun. 2023 Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. (Dette er en nyhetssak fra Framtida , i forbindelse med eksportkontrollmeldingen i 2023. Vi var også ute hos E24 og Dagsavisen for å kritisere den norske eksporten til Qatar.) Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. – Eg synest det er både provoserande og uetisk at Noreg eksporterer stadig meir våpen til det groteske regimet Qatar. Auken på 1,4 milliardar er hårreisande og vanvettig provoserande. Marte Hansen Haugan, påtroppande leiar i Changemaker, reagerer på kor mykje våpen Noreg sender til Qatar. Fredag vart Eksportkontrollmeldinga lagt fram av regjeringa. Rapporten viser kor mykje og kven Noreg eksporterte våpen og anna krigsmateriell til i 2022. I fjor eksporterte norske verksemder våpen, militært utstyr, tenester og teknologi for nær ni milliardar kroner , opplyser Utanriksdepartementet . Det er ein auke på om lag ein milliard samanlikna med året før.Verdien på materiellet som blei eksportert til Qatar var på om lag 2,3 milliardar kroner , som er ein auke på 1,4 milliardar. Qatar blir skulda for menneskerettsbrot mot migrantarbeidarar, kvinner og skeive. Det er til dømes ulovleg å vere homofil i landet, og ein kan bli straffa med fengsel. Utanriksdepartementet åtvara sjølv i reiseinformasjonen i samband med fotball-VM i Qatar om at LHBTI-personar risikerer å bli arresterte og sikta for «usømmeleg åtferd». – Som skeiv kvinne gjer det vondt å sjå Noreg slå beina under eige arbeid for både kvinners og LHBTI+-personars rettar, både i Qatar og over resten av verda, seier Marte Hansen Haugan i Changemaker i ei pressemelding . Krev strengare kontroll Haugan meiner Noreg gjennom våpeneksporten til Qatar og andre autoritære regime øydelegg for eige arbeid for menneskerettar. Ho krev betre dokumentasjon og strengare kontroll på kvar våpen og krigsmateriell hamnar. – Regelverket for norsk våpeneksport må strammast inn slik at Noreg ikkje lenger bidreg til menneskerettsbrot. Regjeringa må slutte å vere naiv, og ta eigarskap og kontroll over eigen våpeneksport umiddelbart. For å sikre kontroll må vi også gjennomføre etterkontroll. Noreg må gjere stikkprøver på eksport til land vi får sluttbrukarerklæring frå. Utanriksdepartementet: Naturlege variasjonar Framtida.no har bede Utanriksdepartementet om ein kommentar til kritikken frå Changemaker, men dei har ikkje svara. I Eksportkontrollmeldinga står det at auken i våpeneksport til Qatar kjem av enkelte store kontraktar for norsk forsvarsindustri. «Det representerer ikke en signifikant økning i antall norske bedrifter som eksporterer til Qatar, ei heller en endring i Utenriksdepartementets politiske vurderinger. Tallet reflekterer i stor grad naturlige variasjoner i leveranser fra år til år og valutasvingninger». – Eksportverdiane vil alltid variere naturleg frå år til år. Det er blant anna større, fleirårige kontraktar og valutasvingingar skuld i, forklarar utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i ei pressemelding . Ho kommenterer våpeneksporten generelt, og nemner ikkje Qatar spesifikt. Forrige Neste

< Tilbake «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Marte Hansen Haugan 11. jul. 2023 Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Originalt publisert i ABCNyheter . Leiaren for Unge Høgre, Ola Svenneby, går hardt ut i Aftenposten og krev full innvandringsstopp . Han seier at: « Vi får eit samfunn som er i ferd med å falle frå kvarandre », og ser full stans i både kvoteflyktningar og familiegjenforeining som den einaste løysinga. Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Slik retorikk som Svenneby nyttar, er både skadeleg for samfunnsdebatten og dummar ned reelle problemstillingar. Det er ikkje mangfaldet som er problemet. Brot på menneskerettar Å ha moglegheita til å søkje asyl er ein grunnleggjande menneskerett. Ved å røske ved denne moglegheita og stenge grensene, slik Svenneby vil, fører vi både Noreg og resten av verdssamfunnet i heilt feil retning. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Då kan vi ikkje isolere oss frå resten av verda og seie at vi som eit av verdas rikaste land ikkje vil hjelpe menneske i naud. Trist tendens Svennebys utspel om flyktningar passar inn i ein trist tendens. Tidlegare i sommar kom Svenneby også med eit frontalangrep på norsk bistand . Han stilte spørsmål ved om bistand eigentleg har særleg effekt og bidrar til positiv utvikling i verda. Båe desse utspela er svært lite nyanserte og stemmer ikkje overeins med verkelegheita. Bistand fungerer og har svært god effekt, og vi bør heller ikkje stenge grensene for alle flyktningar. Konsekvensane av denne politikken ville vore katastrofale. Ord betyr noko Eg er meir uroa for at samfunnet vårt kan falle frå kvarandre gjennom splitting og grunnleggjande brot på menneskerettar, slik Svenneby argumenterer for. Orda vi brukar betyr noko, og slike forenkla løysingar på komplekse problemstillingar kan potensielt gjere stor skade. Som leiar i Changemaker er eg først og fremst oppteken av å skape eit rettferdig samfunn, enten det er i Oslo, Noreg eller resten av verda. Det betyr at vi må rette søkjelyset mot strukturelle samfunnsproblem og diskutere konstruktive løysingar. Då treng vi ein diskusjon som ikkje polariserer eller splittar, men som tar omsyn til det minste kravet, som er å følgje grunnleggjande menneskerettar. Eg synest det blir vanskeleg med slike utspel som Svenneby kjem med. Forrige Neste

Tilbake til politiske utvalg Gjeld & Kapitalflukt Over tusen milliarder dollar forsvinner årlig ut av fattige land i form av ulovlig kapitalflukt. I tillegg bruker de samme landene mer penger på gjeldsnedbetaling enn de mottar i bistand. Det er et strukturelt problem. Derfor jobber Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt med å endre dagens situasjon. Gjeld & Kapitalflukt handler om disse temaene: Gjeld Ved inngangen av 2020 var 34 land på randen av gjeldskrise. Gjeld er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom i verden. Hvert år bruker fattige land større summer på å betjene gjelden sin enn de mottar i bistand. VI mener at illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser, at UNCTAD sine retningslinjer for lån må være minstestandard for alle land, og at det må opprettes en internasjonal, åpen og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme. Et nytt globalt skattesystem Hvert år gjemmer multinasjonale selskaper milliarder av kroner i skatteparadiser, for å unngå å betale skatt. For å få slutt på dette må vi lage et helt nytt skattesystem. Norge bør innføre en enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskap for å hindre skatteparadiser. Det er viktig at lav- og mellominntektsland tas spesielt hensyn til i utarbeidelsen av et enhetlig system, slik at de får en rettferdig del av skatten de har krav på. Vil du bli med i Utvalget for Gjeld og Kapitalflukt? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

< Tilbake Unyansert svartmaling fra Unge Høyre Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker 1. jun. 2023 Bistand fungerer, behovene verden over er enorme og Norge står i en særstilling med mulighet for å bidra. Forrige Neste

< Tilbake Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Bilde, fra venstre: Leder i SLUG, Julie Christina Rødje, og leder i Changemaker, Naja Amanda Lynge Møretrø 26. apr. 2023 Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Sammen har panelet skrevet rapporten: Hvis ikke Norge, hvem? Les hele rapporten her. FNs klimapanel sin siste rapport sier at klimafinansiering er kritisk for å nå klimamålene. Fra 2030 har lav- og mellominntektsland behov for 1000 milliarder dollar årlig i ekstern støtte. I tillegg kommer økende behov for å håndtere tap og skade forårsaket av klimakrisa. Men hvor skal vi få disse pengene fra? Det er det utvalget er satt ned for å finne ut. Utvalget er satt ned av Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen og Caritas. Akkurat nå er det et unikt momentum i verden for klimafinansiering. Temaet er høyt på agendaen internasjonalt og i Paris i juni inviteres verdensledere til klimafinansieringstoppmøte. Det er mange metoder som er trukket frem: statlig finansiering, internasjonal skattlegging av utslipp, private investeringer. Noe av det viktigste er likevel å understreke at klimaprosjektet skal være rettferdig og støtte opp under menneskerettigheter, og særlig rettighetene til utsatte grupper som urfolk. Videre er det viktig at Norge tar lederskap, og at vi bruker momentet til å bevilge penger til tap og skade og fokuserer på klimarettferdighet. Norge, med vår rikdom og historiske utslipp (og nå ekstraordinære inntekt på grunn av krigen i Ukraina), har et særskilt ansvar og må ta lederskap. Norge må: sikre god kvalitet på klimafinansieringen sikre penger til tap og skade ivareta menneskerettighetene unngå økende gjeldskriser Det haster. Regjeringen må lytte til fagkunnskapen og handle, nå! Forrige Neste

Tilbake til politiske utvalg Fred Væpnede konflikter er et hinder for utvikling, men det er også våpenhandel, utviklingen av autonome droner for militært bruk og kjønnsbasert vold. Fred er mer enn fravær av krig. Derfor jobber Changemaker for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Fred handler om disse temaene: Eksport av krigsmateriell og investering i våpenselskaper Norge er en forkjemper for fred, menneskerettigheter og demokrati. Samtidig selger vi stadig mer krigsmateriell til diktaturer. Forbud mot atomvåpen Atomvåpen er verdens farligste våpen, og 9 land har i dag makten til å kunne utslette alt liv på planeten. Sommeren 2017 ble atomvåpen forbudt etter forhandlinger i FN, men Norge vil ikke slutte seg til avtalen. Droner og autonome våpen Med eit tastetrykk kan ein fjernstyrt militær drone føre krig på den andre sida av jorda. Med kunstig intelligens kan drapsrobotar på eigen hand velgje å gå til angrep. Vi kan ikkje tillate ei slik utvikling der terskelen for bruk av militærmakt vert seinka. Okkupasjon Okkupasjon er i strid med folkeretten, og er eit brot på ein stats suverenitet. I dag ser vi at fleire land har vert okkupert i mange år. Changemaker krev at det stansar. Vil du bli med i Fredsutvalget? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

< Tilbake Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! 10. nov. 2023 Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Bilde: Scottgunn Ferdig mail ligger HER. Kjære stortingsrepresentant, Jeg kontakter deg fordi det haster at Norge anerkjenner Palestina som stat. I 30 år har Norge jobbet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina, men dessverre har situasjonen kun blitt verre. Det er nå over 11 000 døde på Gaza og av disse er over 4000 barn. FN sin generalsekretær kaller Gaza for en gravplass for barn: 160 barn dør hver dag, et barn dør hvert 10 minutt. Tallene øker mens du leser dette. De har ikke lenger tilgang på mat, vann, bensin eller medisiner. Vi trenger reelle fredsforhandlinger, og dette starter med å anerkjenne Palestina som stat. For å finne en løsning på konflikten er vi helt avhengige av at Israel og Palestina stiller som likest mulig forhandlingsparter: Kun dette er løsningen til en varig fredsløsning. Vi er avhengig av bredest mulig anerkjennelse av Palestina som stat for å jevne ut maktforholdet mellom forhandlingspartnerne og få en slutt på denne konflikten. 138 land anerkjenner allerede Palestina, og Sverige ble med i rekken i 2014. Her må Norge også følge etter. Norsk politikk har en viktig signaleffekt, vi kan ikke undervurdere vår rolle i denne konflikten. Mens stortingsrepresentantene stemmer over denne saken, er vi vitne til en forferdelig humanitær krise og utallige brudd på folkeretten. Vi er helt avhengige av å jobbe for en ordentlig fredsavtale, og dette arbeidet starter med å anerkjenne Palestina som stat. Takk. Vennlig hilsen, Ditt navn. Forslag til mottakere: (du kan legge til flere i bcc) Arbeiderpartiet rigmor.aasrud@stortinget.no , Asmund.Aukrust@stortinget.no , lene.vagslid@stortinget.no , kari.henriksen@stortinget.no , frode.jacobsen@stortinget.no , per.vidar.kjolmoen@stortinget.no , Eigil.Knutsen@stortinget.no , tuva.moflag@stortinget.no , marianne.sivertsen.ness@stortinget.no , nils.kristen.sandtroen@stortinget.no , Torstein.Solberg@stortinget.no , trine.lise.sundnes@stortinget.no , Elise.Waagen@stortinget.no , maria.aasen-svensrud@stortinget.no , lise.christoffersen@stortinget.no , rune.stostad@stortinget.no , jorodd.asphjell@stortinget.no , ase.kristin.ask.bakke@stortinget.no , jone.blikra@stortinget.no , nils-ole.foshaug@stortinget.no , Masud.Gharahkhani@stortinget.no , kamzy.gunaratnam@stortinget.no , eva-kristin.hansen@stortinget.no , odd.harald.hovland@stortinget.no , anniken.huitfeldt@stortinget.no , Mani.Hussaini@stortinget.no , may.britt.lagesen@stortinget.no , stein-erik.lauvas@stortinget.no , kirsti.leirtro@stortinget.no , tove.elise.madland@stortinget.no , oystein.mathisen@stortinget.no , linda.monsen.merkesdal@stortinget.no , sverre.myrli@stortinget.no , tellef.inge.morland@stortinget.no , mona.nilsen.ap@stortinget.no , marte.mjos.persen@stortinget.no , even.amandus.roed@stortinget.no , lise.selnes@stortinget.no , Runar.Sjastad@stortinget.no , bjornar.selnes.skjeran@stortinget.no , siri.gasemyr.staalesen@stortinget.no , terje.sorvik@stortinget.no , hadia.tajik@stortinget.no , anette.trettebergstuen@stortinget.no , truls.vasvik@stortinget.no , torbjorn.vereide@stortinget.no , solveig.vitanza@stortinget.no KRF Olaug.Bollestad@stortinget.no , dag-inge.ulstein@stortinget.no , kjell.ropstad@stortinget.no Senterpartiet Marit.Arnstad@stortinget.no , gro-anita.mykjaland@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no , ole.andre.myhrvold@stortinget.no , Willfred.Nordlund@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , Else-Marie.Rodby@stortinget.no , Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no , kathrine.kleveland@stortinget.no , ivar.b.prestbakmo@stortinget.no , anja.ninasdotter.abusland@stortinget.no , nils.t.bjorke@stortinget.no , tor.inge.eidesen@stortinget.no , bengt.fasteraune@stortinget.no , kjerstin.woyen.funderud@stortinget.no , margrethe.haarr@stortinget.no , geir.adelsten.iversen@stortinget.no , jenny.klinge@stortinget.no , lisa.marie.ness.klungland@stortinget.no , Geir-Inge.Lien@stortinget.no , per.lundteigen@stortinget.no , ola.borten.moe@stortinget.no , siv.mossleth@stortinget.no , hans.inge.myrvold@stortinget.no , aslaug.sem-jacobsen@stortinget.no , marit.knutsdatter.strand@stortinget.no , per.olav.tyldum@stortinget.no Pasientfokus irene.ojala@stortinget.no Høyre erna.solberg@stortinget.no , trond.helleland@stortinget.no , jan-tore.sanner@stortinget.no , margret.hagerup@stortinget.no , Heidi.Lunde@stortinget.no , mari.holm.lonseth@stortinget.no , Henrik.Asheim@stortinget.no , nikolai.astrup@stortinget.no , tina.bru@stortinget.no , Sandra.Bruflot@stortinget.no , erlend.svardal.boe@stortinget.no , harek.elvenes@stortinget.no , liv.kari.eskeland@stortinget.no , mahmoud.farahmand@stortinget.no , Ingunn.Foss@stortinget.no , Peter.Christian.Frolich@stortinget.no , olve.grotle@stortinget.no , svein.harberg@stortinget.no , linda.helleland@stortinget.no , kari-anne.jonnes@stortinget.no , mudassar.kapur@stortinget.no , turid.kristensen@stortinget.no , erlend.larsen@stortinget.no , anne.kristine.linnestad@stortinget.no , Anna.Molberg@stortinget.no , Helge.Orten@stortinget.no , tage.pettersen@stortinget.no , ingjerd.schou@stortinget.no , Sveinung.Stensland@stortinget.no , aleksander.stokkebo@stortinget.no , ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no , bard.ludvig.thorheim@stortinget.no , Ove.Trellevik@stortinget.no , Tone-Wilhelmsen.Troen@stortinget.no , Mathilde.Tybring-Gjedde@stortinget.no , lene.westgaard-halle@stortinget.no FRP sylvi.listhaug@stortinget.no , Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , bard.hoksrud@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , silje.hjemdal@stortinget.no , morten.stordalen@stortinget.no , morten.wold@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , himanshu.gulati@stortinget.no , erlend.wiborg@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , frank.edvard.sve@stortinget.no , Roy.Steffensen@stortinget.no , per-willy.amundsen@stortinget.no , Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no , carl.i.hagen@stortinget.no , Tor-Andre.Johnsen@stortinget.no , marius.arion.nilsen@stortinget.no , helge-andre.njastad@stortinget.no , Dagfinn-Henrik.Olsen@stortinget.no , gisle.meininger.saudland@stortinget.no , christian.tybring-gjedde@stortinget.no Forrige Neste