Søkeresultater

Tilbake til politiske utvalg Klima & Miljø Klimaendringene er et stort urettferdighetsproblem: Selv om rike land har størstedelen av ansvaret for klimagassutslippene, er det verdens fattige som opplever konsekvensene sterkest. Changemaker jobber for at Norge skal ta sin del av arbeidet med å løse verdens klimaproblem. Som en rik oljenasjon har vi et ansvar med å kutte klimagassutslipp nasjonalt, og bidra til det globale grønne skiftet. Klima & Miljø handler om disse temaene: De internasjonale klimaforhandlingene I Paris i 2015 gikk så godt som hele verden sammen og laget en ambisiøs avtale om å gjøre noe med klimaendringene, for første gang i historien. Men hvordan avtalen følges, gjenstår å se. Grønne investeringer i Oljefondet Oljefondet er nå på nesten 8500 milliarder kroner. Det bør investere mer i det som bidrar til å løse klimaproblemet, ikke det som skaper dem. Klimafordrivne Kvart år må om lag 25 millionar menneske forlate heimane sine på grunn av klima- og vêrrelaterte katastrofar. Vi må bremse klimaendringane, og vi må skape rammeverk og avtalar som skapar rettar og tryggheit for menneske som må flykte på grunn av dei. Ikke-fornybar energi og teknologioverføring Norge har et ansvar for å redusere klimagassutslipp, og bidra i det grønne skiftet verden trenger. Da må vi bygge ned oljeindustrien. Vil du bli med i Utvalget for Klima og Miljø? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Andre kontaktpersoner Nominasjonskomiteen og kontrollkomiteen Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Nominasjonskomiteen nomkom@changemaker.no Kontrollkomiteen kontrollkomite@changemaker.no

< Tilbake Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Hjelpeguide til Gaza Delta på en markering: Delta på en demonstrasjon eller markering for å vise støtte og påvirke politikerne. Kontakt oss hvis du trenger hjelp med å finne en markering i nærheten av deg. Spre informasjon og kunnskap om situasjonen: Det er mange måter å spre informasjon på. Du kan snakke med andre, dele på sosiale medier eller skrive til media - men husk kildekritikk. Det kan være vanskelig å vite hva som er sant og ikke i slike situasjoner. Følg organisasjoner og store medier som du stoler på, og sjekk hvilke kilder de bruker. Signer opprop om våpenhvile: Skriv under på oppropet: #Ceasefirenow . Over 700 000 mennesker har skrevet under, og vi oppfordrer deg til å gjøre det også! SKRIV UNDER HER. Doner penger til en nødhjelpsorganisasjon : Doner penger til en av organisasjonene som leverer nødhjelp til Gaza. Her er noen: Kirkens Nødhjelp: Vipps 2426 Leger uten Grenser: Vipps 2177 Flyktninghjelpen: Vipps 2142 Redd Barna: Vipps 2123 Engasjer deg: Bli med i en organisasjon som jobber med saken. Dette er en sjanse til å lære mer, bli mer trygg på hva du kan gjøre, eller arrangere dine egne markeringer og aksjoner. Du kan bli med i Changemaker her eller send oss en DM/e-post til post@changemaker.no om du vil bli aktiv eller med i et verv! :) Jo fler vi er, jo sterkere er vi. Ta vare på deg selv: Alt du gjør - markeringer, donasjoner eller deling av informasjon - utgjør en forskjell. Du kan ikke vite alt eller gjøre alt. Det er mange måter å bidra på, men du må ta vare på deg selv. Aktivisme er et langtidsprosjekt, og det du gjør er viktig ❤️⁠ - det tjener kun motstanderne når man blir utbrent. Vil du lære mer om situasjonen, bli en del av et fellesskap som bryr seg om fred og solidaritet, og bli tryggere på handlingsalternativene dine? Da kan du bli med i Changemaker: Du kan bli medlem, eller sende oss en DM på sosiale medier/epost til post@changemaker.no om du ønsker å engasjere deg. Vi er sterkere når vi er fler. Forrige Neste

< Tilbake Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Bilde: Nyvalgt ledergruppe fra venstre; 2. nestleder Nilofar Nori, leder Marte Hansen Haugan, 1. nestleder Thea Emilie Maubach-Vindenes 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Hansen Haugan kommer fra Kristansund, og har den siste perioden vært 1. nestleder i Changemaker. Tidligere har hun også vært lokallagsleder for Changemaker i Kristiansund og vært sentralstyrmedlem. Jeg er veldig takknemlig for tilliten. I en tid med krig, konflikt, klima- og naturkatastrofer og mange andre store kriser, er det utrolig viktig at det finnes et sted for unge å engasjere seg og påvirke saker som har store konsekvenser både for fremtiden og den verden vi lever i i dag, sier Marte. Changemaker er best på å se sammenhengen mellom de store strukturene i verden, og samtidig formidle og engasjere unge til å drive med reell politisk påvirkning. Derfor er jeg ufattelig stolt over å bli valgt som leder av en organisasjon som løfter viktige saker på den politiske dagsorden. Changemaker velger hvert år en stor, nasjonal kampanje som omhandler et nytt tema. Årssamlingen vedtok at årets kampanje skal handle om kvinner, fred og sikkerhet. Seksuell vold blir brukt systematisk som virkemiddel i krig og konflikt, særlig kvinner blir utsatt for disse forferdelige overgrepene. I en verden preget av økende konflikt og urolighet er det på tide å rette søkelyset på dette problemet. Vi vil være en tydelig stemme for kvinner som utsettes for seksuell vold i krig og konflikt, når de ikke har mulighet til å heve stemmen selv, sier Marte og fortsetter: Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold under krig, konflikt og under humanitære kriser. Derfor er jeg veldig stolt av at Changemaker har valgt å rette søkelyset på denne alvorlige problematikken gjennom det kommende året. Thea Emilie Maubach-Vindenes ble valgt som 1. nestleder og Nilofar Nori som 2. nestleder. Forrige Neste

Verdens Beste Nyheter Lag verdens beste kampanje Verdens Beste Kampanjedag More BLI MED OG LAG VERDENS BESTE KAMPANJE Har du lyst til å være med på å utforme en landsdekkende informasjonskampanje som når ut til tusenvis av mennesker? Bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Bli med og spre konstruktiv journalistikk! Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive nyheter om global utvikling. Målet til kampanjen er å fremme konstruktiv journalistikk og opplyse Norges befolkning med positive nyheter fra hele verden, som ellers ikke når overskriftene. Har du lyst til å være med å utforme vår kampanje? Lære om å formidle konstruktiv journalistikk? Eller bidra til at enda flere engasjerer seg i kampanjen? Da må du bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Kampanjen går av stabelen på våren, men aktiviteter og nyheter skal også spres gjennom hele året. BLI MED I ARBEIDS-GRUPPE Som frivillig i Verdens Beste Nyheter vil du få nyttig erfaring innenfor prosjektarbeid og mange muligheter for kompetanseutvikling. Du vil også bli del av et hyggelig og sosialt miljø med mange andre engasjerte frivillig. Vervets størrelse: Vervet går fra oktober til rundt juni/juli året etter Det er forventet at du kan delta på gruppemøter 1-2 ganger i måneden og følge opp dine ansvarsområder i mellomtiden. Arbeidsmengden vil variere i perioder og øke når kampanjeperioden nærmer seg. Det finnes ulike ansvarsoppgaver innenfor hver gruppe, og disse fordeles i gruppene slik at du får bidratt med det du synes er gøy og givende! Høres dette interessant ut? Send inn en kort søknadstekst (maks 1 side) med: noe om deg selv og din bakgrunn, hvorfor du ønsker å være med, og hvilken gruppe du kan tenke deg å være med i. Trykk på knappen under - og vipps - så har du sendt søknaden din! Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon, send gjerne en e-post til post@verdensbestenyheter.no Søk her! HVORDAN SØKE?

Engasjer deg Changemaker jobber med politisk påvirkning lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å fremme et bærekraftig verdenssamfunn hvor menneskerettighetene blir ivaretatt. Vi jobber innenfor fem utviklingspolitiske temaer: internasjonal handel, klima og miljø, global helse, gjeld og kapitalflukt, og fred. Gjennom vårt arbeid utvikler og gjennomfører vi politiske kampanjer, deltar aktivt på nasjonale og internasjonale politiske prosesser og jobber med informasjonsspredning. Vi holder også foredrag, skoleringer og jobber aktivt med informasjonsspredning via ulike arrangementer. Ønsker du å engasjere deg i arbeidet? Bli medlem! For kun 50 kr i året kan du bli medlem i Changemaker og gi oss politisk tyngde. Bli med i et utvalg! Aktive medlemmer i Changemaker bidrar til å skape aktivitet, utvikle politikk og gjennomføre politiske kampanjer over hele landet! Bli med i lokallag! Changemaker har mange lokalgrupper du kan engasjere deg i! Støtt oss økonomisk! Du kan gi et fast månedlig beløp eller en engangssum, for å støtte vårt arbeid for en bærekraftig og rettferdig verden!

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. jul. 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

Vedtekter 2023-2025 Vedtatt på Årssamlingen 2023 Informasjon om avstemning: - 2/3 flertall: 2/3 av de stemmeberettigede skal stemme for forslaget. - Absolutt flertall: Et flertall av de stemmeberettigede. - Alminnelig flertall: Flere for enn mot. Avholdende stemmer telles ikke. Om ikke annet er nevnt i vedtektene, kreves alminnelig flertall. § 1 FORMÅL §1.1 Klart vi kan forandre verden! Changemaker arbeider for å fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. Vi vil bevisstgjøre ungdom til handling ved å gi dem handlingsalternativ i kampen for en rettferdig verden. §1.2 Changemaker er partipolitisk uavhengig. §1.3 Changemaker bygger sitt arbeid på nestekjærlighet og FNs menneskerettighetserklæring. Vårt arbeid bygger på alle menneskers likeverd og at alle har samme grunnleggende rettigheter og plikter. På dette etiske grunnlaget ønsker Changemaker å skape et inkluderende handlingsfellesskap på tvers av tro og livssyn. § 2 ORGANISASJON Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Forholdet mellom Kirkens Nødhjelp og Changemaker reguleres gjennom en samarbeidsavtale og en prinsippavtale, jamfør §19. § 2.1 MEDLEMSKAP §2.1.1 For å være medlem av Changemaker må man ha betalt medlemskontingenten for inneværende år. Man kan være medlem av Changemaker fra året man fyller 13 ut året man fyller 30. §2.1.2 Alle medlemmene i Changemaker er bundet av Changemakers etiske retningslinjer i situasjoner der de representerer Changemaker. §2.1.3 Alle medlemmer blir tilsluttet en lokalgruppe dersom det eksisterer en i nærheten av stedet medlemmet bor. §2.1.4 Medlemmer under 15 år må ha samtykke fra foresatt eller verge for medlemskap. § 2.2 TILLITSVERV §2.2.1 Alle personer som blir valgt av Årssamlingen, Landsstyret, Sentralstyret eller på lokalgruppenes årsmøte har et tillitsverv i Changemaker. §2.2.2 Kandidater til tillitsverv må være medlem av Changemaker før de tiltrer i verv. §2.2.3 Med sentralt tillitsverv regnes medlemmer av Sentralstyret, Utvalgsledere, Nominasjonskomiteen og Kontrollkomiteen. §2.2.4 De med sentrale tillitsverv kan ikke ha stillinger eller ledende tillitsverv i partipolitiske organisasjoner eller være representanter i kommunestyre, bystyre eller fylkesting den perioden de sitter med et sentralt tillitsverv i Changemaker. §2.2.5 Personer med sentralt tillitsverv må ta permisjon fra den andre rollen, dersom de ønsker å beholde tillitsvervet i Changemaker i den perioden de innehar det andre vervet. De med sentralt tillitsverv som innehar en slik posisjon må ta permisjon for perioden vervet i Changemaker gjelder for å kunne fortsette i vervet i Changemaker. §2.2.6 De med sentralt tillitsverv kan ikke være ansatt i Kirkens Nødhjelp med politisk arbeidsområde. § 2.3 MISTILLIT §2.3.1 Organisasjonens organer og medlemmer kan fremme mistillit mot personer med tillitsverv. §2.3.2 Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges Arbeidsutvalget. §2.3.3 Sakspapirer i saker angående mistillit er unntatt offentligheten. §2.3.4 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt på Årssamling og av Landsstyret behandles av Sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.5 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for Sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for Sentralstyret. §2.3.6 Sakens dokumenter sendes ut til Sentralstyrets medlemmer. Sentralstyremøter skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men det kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. §2.3.7 Krav om åpning av møtet kan overprøves av Sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor Sentralstyret før beslutning fattes. §2.3.8 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt av andre valgforsamlinger enn Årssamlingen og Landsstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.9 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes. § 2.4 EKSKLUDERING §2.4.1 Dersom et medlem bevisst motarbeider Changemakers formål, eller bryter Changemakers etiske retningslinjer kan Sentralstyret ekskludere dette medlemmet. §2.4.2 Ved personsensitive saker er det Arbeidsutvalget som tar beslutningen. Medlemmet skal motta skriftlig advarsel i forkant av et slikt vedtak. §2.4.3 Den anklagede har mulighet til å forsvare seg, enten ved å representere seg selv eller utnevne en forsvarer. §2.4.4 Medlemmet har rett til å klage på vedtaket med tre ukers frist fra vedtaket er mottatt. §2.4.5 Landsstyret (LST) er klageinstans. § 2.5 LOKALGRUPPER §2.5.1 En lokalgruppe skal bestå av minst tre Changemakere (jamfør § 2.1.1), og og er underlagt Changemakers sentrale dokumenter. §2.5.2 Lokalgruppene skal: ● Jobbe fritt innenfor Changemakers vedtatte politikk for å bidra til skape en mer rettferdig verden. ● Følge Changemakers vedtekter. ● Avholde årsmøte med styrevalg der de velger leder, landsstyredelegat og økonomiansvarlig, og eventuelt øvrige styremedlemmer. ● Levere skriftlig årsrapport og regnskap for foregående år til sekretariatet etter egne frister satt av sekretariatet, senest seks uker etter årssamlingen. §2.5.3 En lokalgruppe som ikke ivaretar sitt mandat mister delegatplassen i Landsstyret og kan miste mulighet for å søke økonomisk støtte fra sentralleddet. §2.5.4 Ved oppstart skal nye lokalgrupper avholde stiftelsesmøte med valg av styre og sende inn protokoll fra stiftelsesmøte til arbeidsutvalget §2.5.5 Ved nedleggelse skal lokalgruppene varsle arbeidsutvalget om en eventuell nedleggelse og sende inn årsrapport for siste år med aktivitet. Eventuelt overskudd skal tilbakebetales Changemakers sentralledd. Eventuelle rekvisitalager eller øvrige eiendeler tilfaller Changemaker sitt sentralledd. § 2.6 ÅRSSAMLINGEN §2.6.1 Årssamlingen er Changemakers høyeste demokratiske organ. §2.6.2 Årssamlingen kan overprøve vedtak fattet av andre organer med absolutt flertall. §2.6.3 Årssamlingen er et årlig møte der alle Changemakers medlemmer (jamfør § 2.1.1) som har vært medlem i seks uker og som før årssamlingen har betalt medlemskontingenten for inneværende år har tale- og forslagsrett. §2.6.4 Kontoret har møteplikt og talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Kontrollkomiteen har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §2.6.5 Changemakere som er ansatt med politisk arbeidsområde i Kirkens Nødhjelp har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Alle andre medlemmer har stemmerett. §2.6.6 Karantenetid: ● For å ha stemmerett må nye medlemmer (dvs. medlemmer som ikke tidligere har vært medlemmer, medlemmer som tidligere aktivt har meldt seg ut og melder seg inn det året de vil delta på Årssamlingen og medlemmer som ikke har betalt kontingent på to år og derfor har blitt slettet fra registeret, jamfør § 2.1.1) ha hatt medlemskap i 6 uker før årssamlingen finner sted. ● Medlemmer med et løpende medlemskap, det vil si medlemmer som har betalt kontingent ett av de to foregående år, er ikke bundet av seksukerskravet; for dem er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent for inneværende år før årssamlingen begynner. ● Medlemmer som er innstilt til sentrale verv i organisasjonen er unntatt dette kravet. Dersom et nytt medlem som ikke er innstilt til sentrale verv eller unntas karantetiden av andre årsaker ønsker å delta på Årssamlingen, har de tale- og forslagsrett. §2.6.7 Sentralstyret kaller inn til Årssamlingen. §2.6.8 Alle Changemakere skal få tilsendt innkalling til Årssamlingen innen seks uker før møtet. §2.6.9 Innstilling til arbeidsutvalget sendes ut til alle medlemmer minst fire uker før årssamlingen. §2.6.10 Sakspapirer sendes til alle påmeldte minst tre uker før møtet, og innstilling til tillitsverv skal sendes senest en uke før. §2.6.11 Alle medlemmer kan melde opp saker til Årssamlingen. Fristen for å melde opp saker til Årssamlingen er fem uker før møtestart. §2.6.12 Årssamlingen er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt. §2.6.13 Årssamlingen behandler: ● - regnskap for foregående kalenderår ● - rammebudsjett for inneværende kalenderår ● - vedtekter ● - strategi ● - Politisk prinsipper ● - Politiske uttalelser ● - handlingsplan ● - årsmeldingen ● - kontrollkomiteens årsrapport ● - Innkomne saker ● - valg i tråd med §2.8 ● - valg av organisasjonens hovedtema §2.6.14 Endringsforslag til vedtektene må senest foreligge skriftlig to uker før behandling av vedtekter på Årssamlingen. §2.6.15 Sentralstyret skal senest tre måneder før Årssamlingen nedsette forberedende komiteer på dokumentene som skal behandles på den påfølgende Årssamlingen. §2.6.16 Komiteene skal: ● Oppfordre til debatt i organisasjonen ● Samle innspill ● Og har mandat til å fremme forslag på Årssamlingen §2.6.17 Arbeidsutvalget skal vedta et mandat for hver komité før komitéene settes ned av sentralstyret. §2.6.18 Årssamlingen velger minst tre personer til redaksjonskomiteer på uttalelser, handlingsplan, plattform og vedtekter. §2.6.19 Redaksjonskomiteenes oppgaver er: ● å foreslå en voteringsorden ● å foreslå endringer eller sammenslåinger av forslag som alt foreligger. ● å innstille på vedtak av organisatorisk art §2.6.20 Redaksjonskomitéen kan også gjøre redaksjonelle endringer mellom årssamlingens vedtak og dokumentene trer i kraft. Disse må godkjennes av arbeidsutvalget. § 2.7 EKSTRAORDINÆR ÅRSSAMLING §2.7.1 Dersom Landsstyret skriftlig krever det med absolutt flertall skal sentralstyret kalle inn til ekstraordinær Årssamling. §2.7.2 Dersom sentralstyret ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. §2.7.3 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. §2.7.4 Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. §2.7.5 Kun en ekstraordinær Årssamling kan supplere ledervervet. § 2.8 VALG §2.8.1 Årssamlingen velger styreleder og nestledere, øvrige medlemmer til sentralstyre, politiske utvalg, kontrollkomité og nominasjonskomité. Disse velges for ett år og tiltrer 1. juli. §2.8.2 Personvalg krever absolutt flertall. §2.8.3 Ønsker noen, utover de som står på listen over kandidater til Arbeidsutvalget, å stille benkeforslag på innstilte verv, må dette fremmes minst en uke før Årssamlingen for leder og nestleder, og senest dagen før valg for alle andre tillitsverv. §2.8.4 Ved flere kandidater til en plass, foregår avstemning skriftlig. Hemmelig valg skal finne sted der minst en person ønsker det. §2.8.5 Kandidater til Arbeidsutvalget som ikke blir innstilt, må aktivt benke dersom de ønsker å stille til valg. §2.8.6 Benkeforslag på personer behandles på lik linje med Nominasjonskomiteens innstilling. Alle kandidatene skal få muligheten til å presentere seg selv for Årssamlingen. § 3 LANDSSTYRET §3.1 Landsstyret er Changemakers høyeste demokratiske organ mellom to Årssamlinger. §3.2 Hver lokalgruppe skal stille med en delegat, som innehar tale-, forslags- og stemmerett, og kan i tillegg stille med én observatører med tale- og forslagsrett. §3.3 Changemakers leder er delegat på vegne av sentralstyret. Sentralstyret kan binde leders stemme med alminnelig flertall. §3.4 Sentralstyremedlemmer og daglig leder har møteplikt i landsstyret. Kontoret og kontrollkomitéen har møterett. Andre kan innvilges møterett med alminnelig flertall. §3.5 Medlemmer med tillitsverv i sentralstyret eller som utvalgsleder kan ikke representere en lokalgruppe i landsstyret. Innkalling §3.6 Landsstyret samles minst to ganger per år. Sentralstyret arrangerer og kaller inn til møtene. §3.7 Innkalling sendes ut minst fem uker før Landsstyremøtet og sakspapirer sendes ut minst tre uker før møtet. §3.8 Landsstyret kan velge å behandle saker som blir fremmet etter denne fristen. Landsstyret er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og minst en tredjedel av destemmeberettigede er til stede. §3.9 Landsstyremøter kan foregå i alternative former dersom særlige hensyn skulle tilsi dette, og det ikke går vesentlig ut over saksgangen i møtet. §3.10 Saker til behandling - Godkjenne rammebudsjett for påfølgende år - Aktuelle politiske uttalelser. - Supplering av nestleder, Sentralstyret, utvalgsleder, Kontrollkomiteen og Nominasjonskomiteen §3.11 Alle Changemakers medlemmer har rett til å fremme saker til Landsstyret §3.12 Skriftlig avstemning skal finne sted der minst en delegat ønsker det. Ved stemmelikhet i Ved stemmelikhet i Landsstyret har sentralstyrets delegat dobbeltstemme. Ekstraordinært Landsstyremøte §3.13 Dersom 2/3 av Sentralstyrets medlemmer, 1⁄3 av lokalgrupper eller en enstemmig Kontrollkomite skriftlig krever det, skal Arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært Landsstyremøte. Dersom Arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal Kontrollkomiteen kalle inn. §3.14 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet- Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære Landsstyremøtet kan kun behandle sakene som står på dagsorden § 4 SENTRALSTYRET §4.1 Sentralstyret består av en leder, to nestledere, og 6-9 medlemmer valgt av Årssamlingen. Myndighet §4.2 Sentralstyret jobber, sammen med sekretariatet, med den daglige oppfølgingen av organisasjonen og har ansvar for Changemakers frivillige arbeid. Sentralstyret er ansvarlig for oppfølging Årssamlingens og Landsstyrets vedtak. §4.3 Sentralstyret er Changemakers tredje høyeste demokratiske organ etter Årssamlingen og Landsstyret. §4.4 Sentralstyret i Changemaker er juridisk ansvarlig for den økonomiske driften av organisasjonen. §4.5 Sentralstyret ansetter Daglig leder. §4.6 Sentralstyrets vedtak kan ankes inn for Landsstyret av landsstyremedlemmer og alle i sentrale tillitsverv. Møte- og stemmerett §4.7 Alle sentralstyrets medlemmer har møteplikt samt tale-, forslags- og stemmerett på sentralstyrets møter. Ledere av politiske utvalg har møte-, tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. §4.8 Daglig leder har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett. Sekretariatet og/eller andre ressurspersoner innkalles etter behov. De har da møterett og kan innvilges talerett. Sentralstyret har anledning til å lukke møtene og da er det kun styrets medlemmer som har rett til å delta. §4.9 Sentralstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er tilstede og innkallingsprosedyren er fulgt. §4.10 Sentralstyret bestemmer selv prosedyrer for møteinnkalling i styreinstruksen. §4.11 Saker til behandling ● spesifiserte budsjetter ● sted og tidspunkt for ÅS og andre større interne arrangement ● mandater for tillitsverv ● styreinstruks ● andre retningslinjer ● tilslutning til organisasjoner eller allianser ● tilslutning til opprop der Changemaker ikke har eksisterende politikk ● supplering av utvalgsmedlemmer ● Changemakers personalhåndbok ● Protokoll fra AU-møtene ● Eksklusjonsvedtak i tråd med §2.4 ● konstituering av ledere for politisk utvalg Dette er ikke en uttømmende liste. Arbeidsgiveransvar §4.12 Sentralstyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret overfor Changemakers ansatte. Den daglige oppfølgingen av Changemakers ansatte er delegert til daglig leder. §4.13 Leder i Changemaker har ansvaret for oppfølging av daglig leder. §4.14 Arbeidsgiveransvaret er for øvrig regulert av personalhåndboken til Changemaker § 5 ARBEIDSUTVALGET(AU) §5.1 Arbeidsutvalget består av ledergruppen og daglig leder. Ledergruppen består av leder og to nestledere. Daglig leder refererer og fører protokoll for arbeidsutvalget. §5.2 Daglig leder har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §5.3 Alle medlemmer av AU kan kalle inn til møte. Møteinnkalling skal sendes til alle AUs medlemmer minst 3 dager i forveien. AU er kun vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og når minst 2 medlemmer fra ledergruppen er tilstede. §5.4 Changemakers leder har dobbeltstemme ved gjentatt stemmelikhet. §5.5 Arbeidsutvalget forbereder sakene for Sentralstyret og kan ta avgjørelser i mindre viktige saker, samt i saker der det av tidshensyn ikke er mulig å ta saken opp i Sentralstyret. §5.6 Saker til behandling ● godkjenning av høringsinnspill ● tilslutning til kampanjer og lignende innenfor vedtatt politikk, i dialog med relevante utvalgsledere - nominasjon av kandidater og oppnevninger på vegne av Changemaker ● representasjonsoppdrag av større omfang ● ansvarsfordelingen blant Sentralstyrets medlemmer ● sammensetning og mandat for arbeidsgrupper som er vedtatt opprettet av Sentralstyret - økonomiske beslutninger innenfor gjeldende budsjettrammer og i tråd med vedtatte økonomiske retningslinjer og intensjoner. ● andre saker sentralstyret vedtar å delegere til Arbeidsutvalget §5.7 Hvert AU-møte skal protokollføres og protokollene skal være tilgjengelig for resten av organisasjonen. § 6 POLITISKE UTVALG §6.1 Changemaker har 5 politiske utvalg, som er spesialisert innenfor hvert sitt overordnede tema. Disse temaene er: ● Fred ● Gjeld og kapitalflukt ● Global Helse ● Internasjonal handel ● Klima og miljø §6.2 Politiske utvalg består av minst tre medlemmer, inkludert leder. Leder og minst to medlem velges på Årssamlingen. §6.3 Utvalgene kan supplere seg selv resten av året, med godkjenning av sentralstyret. Formål §6.4 Politisk utvalg skal være en arbeidsgruppe som er oppdatert med kunnskap på sitt tema. Utvalgene skal spre kunnskap i organisasjonen og være en drivkraft i det politiske arbeidet. De skal jobbe i henhold til mandatet for politiske utvalg som vedtas av sentralstyret. §6.5 De politiske utvalgene utarbeider kampanjer, krav og handlingsalternativ. For hovedtemakampanjen er det landsstyret som vedtar de politiske kravene, mens sentralstyret vedtar handlingsalternativ. §6.6 Mindre kampanjer skal godkjennes av sentralstyret. §6.7 De politiske utvalgene er bundet av de politiske punktene i handlingsplanen, samt Strategien og Kommunikasjonsstrategien. §6.8 De politiske utvalgene skal orientere sentralstyret om sitt arbeid. Prioriteringer i det politiske arbeidet og utarbeidelse av kampanjer skal skje med forankring i Changemakers demokratiske organ. § 7 NOMINASJONSKOMITEEN §7.1 Nominasjonskomiteen består av 4-6 medlemmer, inkludert leder. .Nominasjonskomiteen velges av Årssamlingen. Medlemmene bør ha erfaring fra ulike ledd i organisasjonen. §7.2 Det kan med fordel inkluderes en person med annen organisasjonsbakgrunn i nominasjonskomiteen. Det skal også etterstrebes at dette er personer som er på vei ut av organisasjonen. §7.3 Medlemmer i Nominasjonskomiteen kan ikke innstilles til sentrale tillitsverv i påfølgende år, foruten om nominasjonskomiteen. §7.4 Mandat Til hver Årssamling innstiller nominasjonskomiteen på følgende verv: ● ledergruppe, ● sentralstyret ● politiske utvalg, ● kontrollkomité ● nominasjonskomité. §7.5 Nominasjonskomiteen innstiller, i samarbeid med AU, kandidater til supplerte verv i løpet av året. Videre mandat er fastsatt i mandatet for nominasjonskomitéen som behandles av sentralstyret. §7.6 Nominasjonskomiteen har ansvar for prosessen som leder frem til innstillingen av kandidater, og skal gjøre dette innenfor rammen av komiteens retningslinjer og Changemakers vedtekter § 8 KONTROLLKOMITEEN §8.1 Kontrollkomiteen består av en leder og to medlemmer, minst en person skal ha erfaring fra en annen organisasjon. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke inneha andre tillitsverv i Changemaker. §8.2 Kontrollkomiteen skal tilse at organisasjonen følger vedtektene, og skal innkalles ved tvil om tolkning av vedtektene. §8.3 Komiteen har tolkningsmyndighet i saker hvor det er tvil eller uenighet om hva Årssamlingen eller Landsstyret har ment. §8.4 Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av Sentralstyret, Landsstyremøte eller Årssamlingen med alminnelig flertall. §8.5 Kontrollkomiteen kan avgjøre i habilitetsspørsmål §8.6 Kontrollkomiteen skal: ● få innkalling og referat fra Sentralstyret og Arbeidsutvalget ● ha tett dialog med Nominasjonskomiteen. ● avlegge rapport til Landsstyret ved behov §8.7 Kontrollkomiteen skal i forbindelse med Årssamlingen: ● Følge opp forberedende og redaksjonelle komiteer om prosess opp mot Årssamlingen - Kurse organisasjonen i Årssamlingens prosedyrer ● Underskrive vedtaksprotkollen ● Motta rapporter fra de redaksjonelle komiteene hvor det bekreftes at vedtak fra Årssamlingen er innarbeidet i de sentrale dokumentene § 9 SEKRETARIAT §9.1 Kontoret i Changemaker jobber med å følge opp den daglige driften av organisasjonen i tråd med Årssamlingen, Landsstyret og Sentralstyrets og Arbeidsutvalgets vedtak. Daglig leder ivaretar kontorets løpende kontakt med ledergruppa og styret. §9.2 Styret delegerer ansvar til daglig leder og kontoret gjennom stillingsinstrukser og personalhåndboken. § 10 INTERNASJONAL ARBEIDSGRUPPE (IA) §10.1 Internasjonal arbeidsgruppe skal bevisstgjøre resten av organisasjonen om Changemakers internasjonale nettverk, delta i internasjonale paraplyorganisasjoner eller allianser Changemaker er medlem i, sette andre i organisasjonen i kontakt med relevante samarbeidspartnere og holde kontakt med organisasjoner i Changemakers internasjonale nettverk §10.2 Internasjonal arbeidsgruppe består av minst 2 personer valgt av AU. §10.3 Sentralstyret skal rådføre seg med internasjonal arbeidsgruppe i saker som handler om internasjonalt samarbeid. §10.4 Internasjonal arbeidsgruppe er bundet av Changemaker Norges offisielle dokumenter og arbeidet skal ta utgangspunkt i handlingsplanen. Underveis skal arbeidsgruppa inkludere Sentralstyret, Landsstyret og de politiske utvalgene og holde disse oppdatert om prioriteringer i arbeidet. § 11 HABILITET §11.1 Ved innstilling, valg og supplering er man inhabil i prosessen rundt kandidaturer til personer man har nære relasjoner til. §11.2 Alle skal vurdere sin egen habilitet i saker der det synes relevant. § 12 DOKUMENTER §12.1 Dokumenter vedtatt av Årssamlingen trer normalt i kraft fra 1. juli i året de er vedtatt, hvis ikke annet er spesifisert i dokumentteksten. §12.2 Changemaker skal etterstrebe at alle dokumentene drar i samme retning. § 13 VEDTEKTER §13.1 Vedtektene er Changemakers øverste styringsdokument. §13.2 Vedtektenes behandles på Årssamlingen annethvert år. Dersom vedtektsbehandling meldes inn som en sak til Årssamlingen kan møtet velge å behandle vedtektene med et 3⁄4-flertall. §13.3 Det kreves 2/3 flertall på Årssamlingen for endring av vedtektene. § 14 STRATEGIEN §14.1 Strategien behandles av Årssamlingen hvert fjerde år. §14.2 Strategien vedtas med absolutt flertall. §14.3 En ekstraordinær behandling av Strategien kan finnes sted oftere dersom behandlingen er meldt inn til Årssamlingen av et alminnelig flertall i Landsstyret. §14.4 Strategien peker ut retning for organisasjonen og skal være utgangspunkt for revidering av de andre styringsdokumentene §14.5 Året før en ordinær behandling av strategien skal sentralstyret sette ned en forberedende komité for strategien. De skal også vedta strategikomitéens mandat. §14.6 Ved en ekstraordinær behandling er sentralstyret ansvarlige for å sette ned en forberedende komité for Strategien. §14.7 Det er kun Årssamlingen som har mandat til å endre strategien. § 15 POLITISKE PRINSIPPER §15.1 Politiske prinsipper behandles av Årssamlingen annet hvert år. §15.2 Politiske prinsipper vedtas med absolutt flertall. § 16 POLITISKE UTTALELSER §16.1 Politiske uttalelser kan vedtas av Årssamlingen, sentralstyret og landsstyret. §16.2 En politisk uttalelse som legger fram konkret politikk som ikke kan tolkes gjennom Changemakers politiske prinsipprogram kan kun vedtas av Årssamlingen. §16.3 En politisk uttalelse er gjeldende i 3 år frem til motstridende politikk vedtas. §16.4 Sentralstyret kan vedta å gjennomføre språkvask og oppdatering av tall og lignende som ikke endrer meningsinnhold i uttalelser. § 17 HANDLINGSPLANEN §17.1 Handlingsplanen behandles av Årssamlingen hvert år. §17.2 Handlingsplanen vedtas med alminnelig flertall. §17.3 Handlingsplanen er en årlig plan som gir konkrete mål for hva organisasjonen skal gjennomføre eller oppnå det neste året. §17.4 I forkant av hver årssamling skal Sentralstyret innstille på en ny handlingsplan som sendes ut med møteinnkallingen til Årssamlingen. Denne legges til grunn i behandlingen på årssamlingen. § 18 ØVRIGE DOKUMENT §18.1 Øvrige retningslinjer, instrukser, mandater som ikke er nedfelt i vedtektene o.l. vedtas ved behov i Sentralstyret eller landsstyret. §18.2 Changemakers retningslinjer for Frifond Organisasjon skal vedtas av Landsstyret § 19 SAMARBEIDSAVTALE MED KIRKENS NØDHJELP §19.1 Samarbeidsavtalen regulerer forholdet mellom Changemaker og Kirkens Nødhjelp. Avtalen vedtas av sentralstyret. §19.2 Forhandlinger om ny avtale skal begynne senest 6 måneder før avtalens utløp. §19.3 Prinsippavtalen vedtas med absolutt flertall. § 20 PARTIPOLITISK UAVHENGIGHET §20.1 Changemaker er partipolitisk uavhengig. Dette innebærer at organisasjonen blant annet ikke kan motta finansiell støtte og vesentlige goder fra partipolitiske organisasjoner. §20.2 Samarbeid mellom sentrale organ og partipolitiske organisasjoner må begrunnes godt overfor organisasjonen, og samarbeid bør evalueres i LST når dette er hensiktsmessig. Dette gjelder også goder man får eller forvalter sammen med andre partipolitiske organisasjoner. §20.3 For å sikre at Changemaker oppfattes som partipolitisk uavhengig, oppfordres det til å samarbeide med flere partier over et stort politisk spekter. Det skal kommuniseres internt og utad på en slik måte at uavhengigheten til Changemaker ikke kan tas i tvil § 21 CHANGEMAKER SOM EN TRYGG ORGANISASJON §21.1 Changemaker sitt mål er at unge skal kunne engasjere seg i et frivillig, inkluderende og demokratisk fellesskap. For å best mulig fremme organisasjonens formål og verdier er det et mål at Changemaker skal være en trygg organisasjon. Det vil si et trygt fellesskap, fri for overskridende atferd, krenkelser og overgrep for alle medlemmer. §21.2 For å sikre en trygg organisasjon er det nødvendig med både forebyggende arbeid og et effektivt beredskapsarbeid. Det er styrets ansvar å oppdatere TRYGG-retningslinjer, og daglig leder har ansvaret for at disse til enhver tid er på plass. §21.3 En viktig del av å være en trygg organisasjon er blant annet en forsvarlig og sunn alkoholkultur. Det er ikke tillatt med rusmidler på Changemakers demokratiske arrangement (dvs. Årssamlingen og landsstyret) eller samlinger hvor alle medlemmer mellom 13 - 30 inviteres (f.eks. sommerSNU). § 22 OPPLØSNING §22.1 Changemaker skal ikke oppløses før verden er blitt rettferdig. Dersom oppløsning likevel skulle bli aktuelt før dette, kan Changemaker bare oppløses etter vedtak fra to påfølgende Årssamlinger med minst 9 måneders mellomrom. §22.2 Vedtak om oppløsning krever 3⁄4 flertall på begge Årssamlingene. §22.3 Ved oppløsning skal resterende midler tilfalle Kirkens Nødhjelp.

< Tilbake Klimaforskningens siste nødskrik Bilde: Changemaker, Mitzi Larssen Av: Felles leserinnlegg, se nederst i saken 20. mar. 2023 Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Kronikken var på trykk hos NRK . I dag kommer FNs klimapanel med sin sjette synteserapport. Rapporten har som formål å kartlegge klodens tilstand og er den mest omfattende noensinne. Dagens rapport oppsummerer all tilgjengelig klimaforskning og kommer med en rekke tiltak som må gjennomføres for å overholde Parisavtalen. En samlet ung klima- og miljøbevegelse er svært bekymret over at politikerne ignorerer vitenskapelig konsensus som konkluderer at vi må slutte å lete etter mer fossile brensler. Ungdommen betaler prisen Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje, og vi krever at Norges politikere tar vitenskapen på alvor. Forrige synteserapport kom i 2014, den neste kommer på 2030-tallet. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. FNs klimapanel, FNs naturpanel, det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke andre forskningsinstitutt fastslår entydig: Verden har funnet mer fossile brensler enn vi kan forbrenne for å nå våre klimamål. Hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Å lete etter mer fossilt er derfor økologisk og økonomisk galskap, for å sitere FNs generalsekretær. Nye fossile investeringer vil gi penger i statskassa på kort sikt og milliarder til aksjeeiere, men prisen vi unge må betale i framtiden vil være så enormt mye større. Vi vet at klimaendringene rammer de unge i det globale sør særlig urettferdig. Til tross for at det er rike land i det globale nord som har bidratt mest med klimagassutslipp, er det mennesker i det globale sør som opplever de største konsekvensene. Dette er grunnleggende urettferdig. Grønnvasking av norsk oljeproduksjon I Norge virker regjeringen mer opptatt av å finne unnskyldninger og grønnvaske olje og gass for å forlenge produksjon av fossil energi, enn å reagere på FNs varsellamper. Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass og Europas mest aggressive oljeleter. Derfor har Norge et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen vi så sårt trenger. Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje. Vi må flytte debatten bort fra myter som at norsk olje er verdens reneste, at videre oljeleting er forenlig med 1,5-gradersmålet og unngå farlige blindveier som karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen som legitimerer økt produksjon av olje og gass. Ingen i klimabevegelsen sier vi skal stanse all oljeproduksjon over natta, men hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Vi har kommet til et punkt der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Omstillingen må starte nå, og leter vi etter mer fossil energi, vil omstillingen gå enda saktere og en vanvittig kuttbyrde overlates til framtidige generasjoner. Framtiden vi vil ha Vi har kommet til et punkt i klima- og naturkrisen der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Dagens økonomiske system har vist tydelig at hensyn til miljø og mennesker ikke prioriteres. Vi forbruker jordklodens ressurser i et omfang som både forårsaker skade i dag og begrenser fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og trygge liv. I praksis betyr det at vi må endre de grunnleggende premissene og målene for vår politikk og økonomi. Norge har et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen. Skal vi få en trygg framtid krever det at vi går til roten av problemet - fossil energi. Vi vil se at Norge blir en internasjonal pådriver for å stanse oljeleting, frigjør arbeidskraft og penger til det grønne skiftet og gir oss unge håp. Vi trenger en framtid der mennesker og miljø settes foran profitt, der solidaritet på tvers av landegrenser og klimarettferdighet er grunnleggende verdier. En framtid der vi reparerer, gjenbruker og deler ting på automatikk, sparer når vi kan og setter relasjonene til hverandre og naturen over jaget mot materiell overflod. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. Dette er ikke idealisme. Det er å sikre trygge jobber og et trygt sted å bo, for oss og de som kommer etter. Det er framtiden vi kan skape sammen hvis vi hever stemmen og krever den politiske kursendringen forskerne etterlyser. Hvis kursen ikke endres, svikter politikerne i sin viktigste oppgave: å ivareta vår framtid. Det er utilgivelig. Velg vår framtid - stans all oljeleting nå! Kronikken er signert av: Elise Åsnes, leder i Spire Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker Benedicte Steinbakk, KFUK-KFUM Global Laura Seeger, nestleder, Framtiden i våre hender Oslo studentlag Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Ung Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom Forrige Neste

Politiske Prinsipper Vedtatt av Årssamlingen 2024 Innledning Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende strukturene som opprettholder urettferdighet og fattigdom i verden. Changemakers politiske prinsipper bygger på formålsparagrafen, og er det Changemaker mener må legges til grunn for å oppnå en rettferdig verden. Fokuset ligger på problemene som skapes og opprettholdes av land i det globale nord og vestlige institusjoner, men som rammer fattige mennesker og land. Verden mangler ikke ressursene, men ressursene er urettferdig fordelt. Vår forståelse av urettferdighet formes av hvordan den fremstilles i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker og land som er rammet av urettferdighet fremstilles som hjelpeløse objekter. Fattigdom blir opprettholdt av, og har i stor grad blitt skapt gjennom mennesker og menneskelige strukturer. Derfor er det også mennesker som kan gjøre noe med problemet. Changemaker vil gi ungdom handlingsalternativ og inspirere til handling, slik at vi sammen kan fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. De påfølgende kapitlene legger frem prinsippene Changemaker mener bør legges til grunn innenfor hver av de 6 overordnede temaene vi jobber med. Her følger overordnede prinsipper vi mener bør legges til grunn generelt i utviklingspolitikken: Changemaker mener at: Alle institusjoner og individer har et ansvar for å opptre på en måte som fremmer menneskerettighetene og en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. For å bekjempe urettferdighet, krig, fattigdom, ulikhet, og miljøødeleggelser må vi forandre de grunnleggende samfunnsstrukturene som forårsaker, og opprettholder disse problemene. Dette må gjøres gjennom politiske vedtak i demokratiske institusjoner. For å sikre en rettferdig verdensorden må de mektigste landenes makt begrenses gjennom internasjonalt bindende avtaler som sikrer fred og respekt for menneskerettighetene. Multilaterale fora er foretrukket så lenge det er hensiktsmessig, men regionale samarbeid i mindre, pluri- eller bilaterale fora, kan være gode alternativer der dette kan være et mer gunstig verktøy for global rettferdighet. I forhandlinger for internasjonale avtaler må sivilsamfunn, barn og unge, urfolk, kvinner og andre marginaliserte grupper ha mulighet til å delta og uttale seg. Internasjonale avtaler kan ikke gå på bekostning av lav- og mellominntektslands demokratiske systemer og selvråderett, med unntak av for å forhindre grove brudd mot menneskerettighetene eller humanitærretten. Vi må sette global rettferdighet og planeten over profitt. Fond som staten Norge forvalter, eller støtter med penger, må ha en etisk profil som tar sterkt hensyn til menneskerettighetene, og andre sosiale og miljømessige hensyn. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk, legning, etnisitet, funksjon, alder og religion. Vi skal jobbe aktivt for at øvrige marginaliserte grupper og urfolk skal være fri for alle former for diskriminering. Bistand er et verktøy for å utjevne de globale forskjellene. Det globale nord har et historisk ansvar i å bidra til dette. Bistand bør være lokalt forankret for å sikre et godt, likestilt samarbeid. Fred Krig og konflikt er et av de største hindrene for rettferdighet og utvikling. Fred er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Dette gir store privilegier til de landene i verden som kan sikre sin egen fred gjennom militær makt. Som medlem av NATO er Norge en av disse landene. Norge, og andre land med militærmakt, må ta ansvar ved å sikre at vi tar beslutninger som fremmer fred og sikkerhet globalt. Changemaker mener at: Fred innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene, ikke bare fravær av krig. Det bør investeres mye mindre i militæret og våpenindustrien globalt. Disse pengene bør i stedet bli brukt til å finansiere tiltak for beskyttelse av sivile og bærekraftig samfunnsutvikling. Arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter skal i all hovedsak skal skje gjennom sivile og politiske virkemidler. Det internasjonale politiske arbeidet for dialog og konfliktløsning samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter endt krig må styrkes. Ingen skal eksportere krigsmateriell til autoritære regimer eller stater som begår krigsforbrytelser eller grove menneskerettighetsbrudd. Alle mulige politiske virkemidler bør tas i bruk for å sikre at norske våpen, inkludert komponenter, teknologi og ammunisjon, ikke havner i slike land. Utviklingen av- og handel med krigsmateriell må underlegges mye strengere regler gjennom folkeretten, og det norske regelverket må utvikles slik at handelen foregår med størst mulig åpenhet Alle mulige diplomatiske og økonomiske virkemidler må tas i bruk for å motarbeide utviklingen og bruken av våpen som strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen og autonome våpen. Det må innføres diplomatiske og økonomiske sanksjoner mot land som ulovlig okkuperer andre områder. Norge må være en aktiv pådriver for frigjøringen av disse områdene. FN, folkeretten og det multilaterale systemet bør være de viktigste institusjonene for å hindre krig og konflikt. Norge må legge det utenrikspolitiske fokuset her, for å styrke, demokratisere og forbedre de globale institusjonene. Norge skal ha en human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk. Norge må stoppe deporteringen av flyktninger til krig- og konfliktområder. Kvinner, barn og unge og marginaliserte grupper rammes hardest av krig, konflikt og politisk uro. Vi skal jobbe aktivt for å sørge for økt beskyttelse av gruppene i konfliktsituasjoner, samt styrke deres deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale freds- og sikkerhetsprosesser. Gjeld Å låne penger er et viktig virkemiddel for å finansiere utvikling i lav-og mellominntektsland, likevel bruker mange av disse landene store deler av statsbudsjettet på å betale ned tidligere lån. Det gjør at gjeld er en av de ledende årsakene til at ulikheten mellom rike og fattige land opprettholdes. På grunn av store gjeldsbyrder sliter flere land med å betale for nødvendige velferdstjenester og å bygge opp landet sitt. Dette kan få katastrofale følger når et land møter en krise, slik som koronapandemien eller klimaendringene. Gjeldens opphav er ofte et resultat av illegitime eller uansvarlige lån, enten det gjelder misbruk av lånemidler av et regime eller en kreditor som har lånt ut penger til et land som ikke evner å betale tilbake. Derfor må vi få på plass gode systemer for å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Changemaker mener at: Både långivere og låntakere må opptre på en ansvarlig og transparent måte ved utstedelse av nye lån. Disse lånene må ikke bidra til ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Illegitim gjeld som ikke har kommet sivilbefolkningen til gode må slettes. Vi må ha permanente, åpne og rettferdige systemer for å løse gjeldskriser når de oppstår. Ved utstedelse av nye lån og gjeldslette må kondisjonaliteter ikke brukes. Finansiering av klimatiltak i de mest sårbare utviklingslandene må ikke bli gitt som lån. Investeringer i lav- og mellominntektsland kan ikke gjennomføres slik at det fører til økte gjeldsbyrder for stater som allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon. Global helse Alle mennesker har rett til å oppnå en så god helse som mulig. Ulikhet i tilgang til å oppfylle denne retten er en grunnleggende årsak til urettferdighet og fattigdom i verden. Globale helseutfordringer er sammensatt og krever en helhetlig tilnærming og endring av dagens systemer. Dette innebærer å jobbe mot en grunnleggende rett og tilgang til medisiner, helsetjenester, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Samtidig må vi se helheten av mennesket og likestille psykisk og fysisk helse, samt mangfoldigheten av kropp og funksjon. Dagens situasjon oppfyller ikke alle menneskers rett til god helsehjelp. Tilgangen til helsehjelp er prioritert for de rike. Neglisjerte tropesykdommer er ikke et like lønnsomt satsingsområde for legemiddelindustrien, og blir på denne måten bortprioritert til fordel for økt profitt. På samme måte hindrer patentrettigheter tilgang på medisin og vaksiner for flere utviklingsland, og setter profitt i første rekke. Denne holdningen til helsehjelp er med på å hindre utvikling og opprettholde en skjev maktbalanse i verden. Changemaker mener at: Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelig helse uavhengig av sosialt eller biologisk kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, kultur, religion, funksjonsnedsettelse eller økonomi. Psykisk helse må integreres i alt helsearbeid og bistand. Rike land må styrke sin innsats til å styrke helsetjenester i lav- og mellominntektsland. Helseteknologi, vaksiner og medisiner samt forskning på vaksiner og medisiner skal være tilgjengelig for alle og ikke bare for selvinteresserte aktørers profitt. Rent vann skal være en allmenn tilgjengelig ressurs og ikke en handelsvare. Alle skal ha tilgang til trygge sanitærforhold. Alle skal få oppfylt sine reproduktive og seksuelle rettigheter, som tilgang til abort, hjelp til familieplanlegging og seksualundervisning. Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold til enhver tid, samt bruken av dette som et virkemiddel under krig, konflikt og humanitære kriser. Det skal legges internasjonalt press på stater som ikke gjør nok for å beskytte marginaliserte mennesker fra (kjønnsbasert) vold. Vi må spesielt synliggjøre de mest sårbare menneskegruppene i kampen mot kjønnsbasert vold. Handel Vi i Changemaker ønsker en handelspolitikk som er tuftet på menneskerettighetene. Handel kan være et viktig virkemiddel for å gi mennesker i det globale sør muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Samtidig anerkjenner vi at dagens internasjonale handelspolitikk skaper og opprettholder ulikhet, og ikke inkluderer Det globale sør i tilstrekkelig grad. Gjennom lite transparente forhandlinger blir fattige land tvunget med på avtaler som ikke gagner dem. Verdens ressurser blir således ikke fordelt likt, og profitt er stort sett det viktigste hensynet. Dette skaper stor urettferdighet. Changemaker ønsker at handel skal brukes som et aktivt verktøy for å jevne ut ulikheter og sikre at fattige land tar like stor del i gevinst som i bærekraftig produksjon. Changemaker mener at: Nye handelsavtaler skal i alle tilfeller skal fremforhandles i fora hvor alle parter er likestilte, ikke bare på papiret, men også i praksis og hvor lav- og mellominntektsland har en sterkere rolle enn i dag. Disse foraene må være åpne for offentligheten og gi gode muligheter for at interessenter kan gi innspill, særlig sivilsamfunn og utsatte grupper i lav- og mellominntektsland. Helst bør de fremforhandles i multilaterale fora. Et rettferdig handelssystem må ta hensyn til, og fremme, FN-pakten, FNs menneskerettighetskonvensjoner, arbeiderrettigheter og andre folkerettslige, etiske rammeverk. Handelsavtaler skal i minst mulig grad undergrave lav- og mellominntektslands politiske handlingsrom og demokratiske systemer. Lav- og mellominntektsland må kunne bruke økonomiske virkemidler for å bygge opp en levedyktig industri. Lav- og mellominntektsland må få bedre markedstilgang i høyinntektsland, særlig når det gjelder landbruksvarer. Produksjonsdrivende subsidier må erstattes med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk. Alle subsidier som fører til dumping (d.v.s. å eksportere varer til kunstig lave priser) i lav- og mellominntektsland må forbys. Investeringer bør ikke inngås under betydelig maktubalanse mellom partene, slik at det ikke fører til uforholdsmessig fordeler og risiko for utnyttelse. Det internasjonale patentsystemet skal ikke være et unødvendig stort hinder for kunnskapsoverføring til og utvikling i lav- og mellominntektsland. Det må også sikre at urfolk som sitter på tradisjonell kunnskap får deler av overskuddet når deres kunnskap blir brukt kommersielt. Bedrifter må forplikte seg til etisk og bærekraftig forretningsskikk, samt ha klare rutiner for opprettholdelse av menneskeverd - og rettigheter, i alle ledd i verdikjeden. Sertifiserings- og merkeordninger er et viktig handlingsalternativ som kan bidra til at fattige arbeideres vilkår forbedres. Kapitalflukt Dagens skattesystem er bygd på prinsipper som ikke er tilpasset et moderne samfunn. Aggressiv skatteplanlegging fører med seg store tap i skatteinntekter globalt, noe som videre bidrar til økt ulikhet og hindrer utvikling. Dette er penger som skulle gått til utdanning, helse, infrastruktur og klimatiltak. Gjennom ulovlig kapitalflukt unndrar enkeltpersoner eller bedrifter å betale skatt, typisk ved å skjule verdier i skatteparadiser. Slike skatteparadiser tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, og ofte anonymitet. I tillegg er prosessen med selskapsregistrering fleksibel. Kapitalflukt er et stadig økende problem, og går hardest ut over de fattigste landene i verden. Det vil kreve både nasjonal og internasjonal handling for å kunne hindre kapitalflukt. Changemaker mener at: Den ulovlige kapitalflukten må bekjempes både ved nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Finansiell åpenhet om virksomhet i utlandet, samt deling av informasjon mellom de involverte statene, er nødvendig for å hindre ulovlig kapitalflukt. For å løse problemene knyttet til ulovlig kapitalflukt trenger vi en ny, enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Skatt skal betales der hvor verdiskapningen skjer. Advokater og andre skatterådgivere som tilrettelegger for ulovlig kapitalflukt må kunne holdes ansvarlig for dette. Ansvaret for revisjonsregler må underlegges nøytrale organer som også ivaretar interessene til lav- og mellominntektsland. All bruk av skatteparadiser er med på å opprettholde systemet hvor ulovlig kapitalflukt er mulig, og må derfor forhindres. Klima og miljø Changemaker ser både klimakrisa og naturkrisa som globale rettferdighetsproblemer, der ansvar og konsekvenser er svært skjevt fordelt. Rike land som Norge står for mesteparten av klimagassutslippene. Likevel er det mennesker i lav- og mellominntektsland som rammes hardest av klimaendringene. Det er store maktforskjeller mellom rike og fattige land og grupper i den globale klimakampen. Dette kommer tydelig frem på FNs klimaforhandlinger, der rike land ikke tar nok ansvar for den krisa de sterkt har bidratt til å skape. Vi ser tydelige spor fra kolonitida, når urfolk igjen opplever å bli frastjålet land og områder, bli utnyttet og tilsidesatt, denne gang i det grønne skiftet. Samtidig opplever verden en naturkrise, som har sterk kobling til klimakrisa. Naturen bidrar med opprettholdelse av matsikkerhet, klimatilpasning, bekjempelse av klimaendringer og lokale økosystemtjenester. Rike land sitt overforbruk har medført store ødeleggelser og tap av naturarealer. Med kursen vi har nå, er menneskenes livsgrunnlag truet. Kampen for global rettferdighet inkluderer derfor vern og restaurering av natur og biologisk mangfold. En vanlig fremstilling er at klimaendringene kan løses med teknologi og grønn energi alene. Dette vil bare reprodusere eksisterende maktforskjeller og ulikheter. Changemakers tilnærming er å fokusere på klimarettferdighet, slik at verden skal bli mer rettferdig og at maktbalansen utjevnes gjennom det globale grønne skiftet. Changemaker mener at: Klimarettferdighet og den beste tilgjengelige vitenskapen må ligge til grunn for all klimapolitikk. Klimatiltak må alltid sees i sammenheng med og ta hensyn til natur, bærekraft, menneskerettigheter og urfolks rettigheter og deltakelse. Utslippskutt må skje i et slikt tempo og på en skala som gjør at vi oppnår internasjonalt anerkjente klimamål. Det må ikke åpnes for ny olje- og gassvirksomhet, og den eksisterende virksomheten må avvikles snarest med en rettferdig nedtrappingsplan. Alle land må bidra i henhold til sitt historiske ansvar og økonomiske kapasitet i den globale klimakampen. Rike land må bidra betraktelig med klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i lav- og mellominntektsland. Klimafinansiering må komme i tillegg til tradisjonell bistand, og ikke gis som lån. Underrepresenterte grupper må sikres meningsfull deltakelse på klima-, miljø-, og naturkonferanser. Norske investeringer må være grønne og bærekraftige. Klimafordrevne har rett på anerkjennelse og internasjonal beskyttelse på lik linje som flyktninger. Klimaendringene må sees i sammenheng med likestillingsperspektivet. Småskalajordbruk og ulike yrkesgrupper der kvinner er overrepresentert, som blir særlig berørt av klimaendringer, bør tas hensyn til ved utforming av klimatiltak. Naturen har egenverdi, og må vernes om der den er truet og restaureres der den er forringet eller ødelagt. Rike land må senke sitt ressursforbruk, og bidra med finansiering til bærekraftig utvikling, naturvern og -restaurering i lav- og mellominntektsland. Norge må kutte i territorielle utslipp. Norge må unngå å bruke det europeiske kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra å kutte territorielle utslipp. Teknologi som kan redusere klimagassutslipp kan være en del av løsningen ved siden av utslippskutt. Det er likevel viktig at slik teknologi ikke blir tatt i bruk på bekostning av å prioritere utslippskutt. Vindkraft, både på land og til havs, er viktig i overgangen fra fossile brensler til fornybar energi. Utbyggingen må skje med respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter, og følges nøye opp med skånsomme konsekvensutredninger slik at anleggene ikke har uakseptable ødeleggelser av naturen.

Denne siden er under arbeid...