Søkeresultater

tilbake Jobb hos Changemaker Her finner du en oversikt over ledige stillinger i Changemaker. Spørsmål? Send en epost til post@changemaker.no Det er for tiden ingen ledige stillinger hos oss...

Siste nytt 10. nov. 2023 Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Les mer 12. jul. 2023 Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Les mer 11. jul. 2023 «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Les mer 3. jun. 2023 Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. Les mer 1. jun. 2023 Unyansert svartmaling fra Unge Høyre Bistand fungerer, behovene verden over er enorme og Norge står i en særstilling med mulighet for å bidra. Les mer 16. mai 2023 Ungdommens opprop for naturens rettsvern Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Les mer 4. mai 2023 Mange ting går faktisk bedre enn du tror Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Les mer 26. apr. 2023 Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Les mer 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Les mer 20. mar. 2023 Klimaforskningens siste nødskrik Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Les mer ​ Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Les mer ​ Bli med i Changemaker I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer

< Tilbake Klimaforskningens siste nødskrik Bilde: Changemaker, Mitzi Larssen Av: Felles leserinnlegg, se nederst i saken 20. mar. 2023 Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Kronikken var på trykk hos NRK . I dag kommer FNs klimapanel med sin sjette synteserapport. Rapporten har som formål å kartlegge klodens tilstand og er den mest omfattende noensinne. Dagens rapport oppsummerer all tilgjengelig klimaforskning og kommer med en rekke tiltak som må gjennomføres for å overholde Parisavtalen. En samlet ung klima- og miljøbevegelse er svært bekymret over at politikerne ignorerer vitenskapelig konsensus som konkluderer at vi må slutte å lete etter mer fossile brensler. Ungdommen betaler prisen Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje, og vi krever at Norges politikere tar vitenskapen på alvor. Forrige synteserapport kom i 2014, den neste kommer på 2030-tallet. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. FNs klimapanel, FNs naturpanel, det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke andre forskningsinstitutt fastslår entydig: Verden har funnet mer fossile brensler enn vi kan forbrenne for å nå våre klimamål. Hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Å lete etter mer fossilt er derfor økologisk og økonomisk galskap, for å sitere FNs generalsekretær. Nye fossile investeringer vil gi penger i statskassa på kort sikt og milliarder til aksjeeiere, men prisen vi unge må betale i framtiden vil være så enormt mye større. Vi vet at klimaendringene rammer de unge i det globale sør særlig urettferdig. Til tross for at det er rike land i det globale nord som har bidratt mest med klimagassutslipp, er det mennesker i det globale sør som opplever de største konsekvensene. Dette er grunnleggende urettferdig. Grønnvasking av norsk oljeproduksjon I Norge virker regjeringen mer opptatt av å finne unnskyldninger og grønnvaske olje og gass for å forlenge produksjon av fossil energi, enn å reagere på FNs varsellamper. Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass og Europas mest aggressive oljeleter. Derfor har Norge et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen vi så sårt trenger. Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje. Vi må flytte debatten bort fra myter som at norsk olje er verdens reneste, at videre oljeleting er forenlig med 1,5-gradersmålet og unngå farlige blindveier som karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen som legitimerer økt produksjon av olje og gass. Ingen i klimabevegelsen sier vi skal stanse all oljeproduksjon over natta, men hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Vi har kommet til et punkt der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Omstillingen må starte nå, og leter vi etter mer fossil energi, vil omstillingen gå enda saktere og en vanvittig kuttbyrde overlates til framtidige generasjoner. Framtiden vi vil ha Vi har kommet til et punkt i klima- og naturkrisen der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Dagens økonomiske system har vist tydelig at hensyn til miljø og mennesker ikke prioriteres. Vi forbruker jordklodens ressurser i et omfang som både forårsaker skade i dag og begrenser fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og trygge liv. I praksis betyr det at vi må endre de grunnleggende premissene og målene for vår politikk og økonomi. Norge har et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen. Skal vi få en trygg framtid krever det at vi går til roten av problemet - fossil energi. Vi vil se at Norge blir en internasjonal pådriver for å stanse oljeleting, frigjør arbeidskraft og penger til det grønne skiftet og gir oss unge håp. Vi trenger en framtid der mennesker og miljø settes foran profitt, der solidaritet på tvers av landegrenser og klimarettferdighet er grunnleggende verdier. En framtid der vi reparerer, gjenbruker og deler ting på automatikk, sparer når vi kan og setter relasjonene til hverandre og naturen over jaget mot materiell overflod. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. Dette er ikke idealisme. Det er å sikre trygge jobber og et trygt sted å bo, for oss og de som kommer etter. Det er framtiden vi kan skape sammen hvis vi hever stemmen og krever den politiske kursendringen forskerne etterlyser. Hvis kursen ikke endres, svikter politikerne i sin viktigste oppgave: å ivareta vår framtid. Det er utilgivelig. Velg vår framtid - stans all oljeleting nå! Kronikken er signert av: Elise Åsnes, leder i Spire Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker Benedicte Steinbakk, KFUK-KFUM Global Laura Seeger, nestleder, Framtiden i våre hender Oslo studentlag Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Ung Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom Forrige Neste

< Tilbake Ungdommens opprop for naturens rettsvern Felles opprop, signert av: Natur og Ungdom, Rød ungdom, Sosialistisk ungdom , Unge venstre, Grønn Ungdom, Changemaker, Kristelig Folkepartis Ungdom, Spire 16. mai 2023 Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. 2020-tallet er natur-restaureringens tiår. Dette etter at tiåret for naturbevaring og Aichimålene viste seg å være tomme ord for verdens politikere. I vinter kom en ny naturavtale på plass, men likevel har våren vært preget av elendig naturpolitikk, og norsk natur forsvinner raskere enn noen gang. Vi unge er bekymret for hvilket Norge vi ender med å leve i, når naturens rettsvern stadig blir svekket, i takt med at naturen alltid havner i siste rekke når avgjørelser tas. Ei usikker framtid i møte Vi står overfor både en klimakrise og en naturkrise, og de forsterker begge hverandre. Naturtap fører til tapte karbonlager og global oppvarming gir helt andre forutsetninger for verdens dyre- og planteliv. Den største trusselen mot naturen er arealendringer. Både vei, hytteutbygging, datasentre og mangel på skjøtsel av kulturlandskap endrer vilkårene for verneverdig natur. Hvilken natur er igjen å forvalte når vår generasjon er de folkevalgte? Hva er naturen verdt? At naturen har verdier utover kroner og øre ser ut til å stadig bli glemt når regjeringen har utbyggingssaker på blokka. Selv utbyggingssaker uten samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert over verneverdig natur. Naturens verdier kan vanskelig måles i økonomisk vinning, men det er fortsatt helt sentrale verdier som er satt på spill. Naturen gir blant annet livsviktig hjelp i klimaregulering, pollinering, beskyttelse mot ekstremvær, sykdomsregulering og vannkretsløp. Samtidig har også alle arter og økosystemer en egenverdi i seg selv. Vern er vern Før nyttår kom nyheten om at miljødirektoratet avslo forslaget om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Likevel ble det gjort kjent at Klima- og miljødepartementet ville gå fram med utbyggingen, til tross for at direktoratet mente det ikke kunne forsvares innenfor dagens verneinstruks. Regjeringens løsning er å endre verneforskriften for å fjerne vernet der de ønsker å tillate anleggsarbeid. Dette forsvarer de med at det vil avlaste dagens vei gjennom naturreservatet, men sannheten er at dette beslaglegger mer av den verneverdige naturen i Lågendeltaet. Saken har nettopp vært ute på høring, med klare instrukser om at det er forslaget om ny vei som ligger til grunn. Vedtaket kommer i løpet av mai, uten at nye utredninger har blitt gjort. De avbøtende tiltakene som nå er ute på høring er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre det enorme inngrepet i reservatet. I spørretimen 26. april sa Barth Eide at "Hvis naturen var det eneste hensynet så burde vi ikke bygge noe vei noe sted", men når prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og forskningen peker på at mer vei fører til mer bilisme - hvilke andre hensyn er det da å ta i et naturreservat? Lågendeltasaken er et klart eksempel på at naturens rettsvern er truet. Om ikke statens strengeste vern gir reell beskyttelse, hva med all den andre naturen? Restaurering av natur er et viktig virkemiddel for å håndtere naturkrisa, men det er også et kostbart et. Derfor er det helt nødvendig å se verdien i den urørte verneverdige naturen, slik at restaurering ikke blir et alibi for å bygge ned sårbar natur. Økologisk kompensasjon kan ikke kompensere for uerstattelig natur. Naturvalget Høstens lokalvalg må være et naturvalg. Det er kommunene som forvalter den norske naturen, og deres ansvar for å ta hensyn til kommende generasjoner kan ikke glemmes. Vi har ikke oversikt over hvor mye natur som forsvinner i Norge, og kommunene bygges ned bit for bit. For å styrke kommunenes kapasitet og tydeliggjøre deres rammer må naturverdier innarbeides i politikk, lover og plan- og utviklingsprosjekter på tvers av forvaltningsområder, og i alle sektorer. Dagens unge, på tvers av politisk overbevisning, står derfor samlet for å ta vare på naturen for kommende generasjoner. Forrige Neste

< Tilbake Bli med i Changemaker ​ ​ I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer om oss i Changemaker nederst på siden. Bli medlem! Hvis du vil ha den veldig korte versjonen; Her blir du medlem . Det koster 50 kroner i året og hjelper oss med å gjøre verden mer rettferdig. Hvis du vil vite litt mer, her er noen gode grunner til å bli medlem - og kort oppsummert hva det innebærer: Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Du trenger ikke gjøre noe som medlem. Du kan engasjere deg så mye eller lite du vil, men du kan lese mer om å engasjere deg under. Det er veldig lærerrikt og gøy. Medlemskap koster bare 50 kroner i året, men du støtter både vårt arbeid ved å vise at vi er flere som kjemper samme sak. Dette gjør at politikerne hører enda mer på oss. Vi håper du vil bli med: Bli medlem via denne lenken. Støtten du gir hjelper oss å bli sterkere og fremme politikken vår. Tusen, tusen takk for at du velger å bli medlem! 2. Engasjer deg! Interessert i å engasjere deg? Så bra! Vi har masse bra folk - men vi vil gjerne ha fler! Du trenger ikke kunne noe, du trenger kun være interessert i å lære mer om internasjonal politikk og solidaritetsarbeid. Å være engasjert er en god måte å lære mer om politiske temaer eller aktivisme på, bli med på reiser, seminarer eller møter med politikere, og bli kjent med flere engasjerte folk. Vi samarbeider ofte med flere organisasjoner for å få gjennomslag. Det er veldig lærerrikt og spennende, og gir deg mange gode verktøy for videre i livet. Du kan engasjere deg i: Lokalgruppe: Bli med i en lokalgruppe der du bor! Lokalgrupper arrangerer ofte ting lokalt, slik som aksjoner eller panelsamtaler. Politisk utvalg: Politiske utvalg spesialiserer seg på ulike politiske områder, slik som klima eller fred/konflikt, og arrangerer aksjoner, kampanjer eller debatter på det politiske området. Det er også mange andre muligheter - slik som å sitte i sentralstyret, eller være med på aksjoner, demonstrasjoner eller arrangementer! Skriv litt om hva du kan tenke deg å få ut av det, så kan vi finne noe som passer til deg. Ta kontakt med oss! Send oss en DM ( @changemakernor ), fyll ut skjema under, eller send en epost på post@changemaker.no , så finner vi noe som kan passe for deg. Det holder å skrive "hei, jeg vil engasjere meg" - så tar vi det derifra! Hvem er Changemaker? Changemaker ble starta opp i 1992 og er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon. Changemaker er en organisasjon for oss mellom 13 og 30 år som jobber for en sterk og mer solidarisk utviklingspolitikk. Halvparten av verdens befolkning er under 30 år, og vi vet at det er nettopp sterke, unge stemmer som kan forandre verden. Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Hvorfor finnes Changemaker? Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattigste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi mener at norsk politikk har globale konsekvenser - derfor har Norge et ansvar. Gjennom å påvirke norsk politikk kan vi få en mer rettferdig og bærekraftig klima, utenriks- og bistandspolitikk. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. For å løse de globale utfordringene og strukturelle problemene i verden, er det helt nødvendig å se dem i sammenheng. Derfor jobber vi bredt, kreativt og engasjerende med politisk påvirkning! Klart vi kan forandre verden. Bli med i Changemaker. Forrige Neste

< Tilbake Mange ting går faktisk bedre enn du tror Marte Hansen Haugan 4. mai 2023 Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Dette leserinnlegget var først på nett hos Dagsavisen . I løpet av det siste året har vi vært gjennom mye kjipt, og mye kjipt skjer fortsatt. Hver eneste dag. Vi står overfor en klimakrise, naturkrise, strømkrise, krig, konflikt, fattigdom og forferdelighet. Lista er lang. Men. Det siste året har det også skjedd mye bra, og det skjer også små og store fremskritt. Hver eneste dag. Heldigvis blir også denne listen stadig lengre. Når du har drukket dagens første kaffekopp og scrollet deg gjennom de siste overskriftene, er det lett å sitte igjen med en følelse av at alt går til helvete. Eksplosjoner har gått av og bomber har falt i løpet av natten. Krig. Sultkatastrofer. Sykdom. Nye dystre klimatall. Hva er det som skjer med verden egentlig? I en undersøkelse fra 2018, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Norad , kom det fram at nordmenn tror at utviklingen i verden er dårligere enn den faktisk er. Dette gjaldt spesielt områder som levealder, fattigdom og vaksiner. Og det er kanskje ikke så rart at man tenker at alt går feil vei, fordi det er mye som går feil vei. Mediene får ofte mye av skylda for at vi tror at alt går feil vei, men det handler om mer enn bare det. Det handler også om hvordan vi tenker og hva vi velger å se eller ikke se. Hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Vi mennesker har ofte en tendens til at vi lar våre dramatiske instinkter styre hva vi ser rundt oss, og det kan ofte gi oss et unyansert verdensbilde. Så hva vil jeg egentlig med dette? Doomscrolling, nyhetsvegring, apati, handlingslammelse og håpløshet blir fort følelser og opplevelser de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Derfor mener vi i Verdens Beste Nyheter at det er viktig å balansere virkelighetsoppfatningen vi alle sitter igjen med etter å ha lest nyheter. Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Nyheter om fallende barnedødelighet, ny teknologi som muliggjør et forutsigbart landbruk i utviklingsland, fall i hiv-infeksjoner, urfolk som vinner tilbake områdene sine og nye lover som skal beskytte skoger og verdens dyr. Vi i Verdens Beste Nyheter jobber for at du og jeg skal få en større oversikt over hva som beveger seg i verden. Hvis vi hele tiden tror at vi ikke lykkes, svekker det også troen på at vi kan få til nye fremskritt. Og hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Forrige Neste

< Tilbake Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Bilde, fra venstre: Leder i SLUG, Julie Christina Rødje, og leder i Changemaker, Naja Amanda Lynge Møretrø 26. apr. 2023 Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Sammen har panelet skrevet rapporten: Hvis ikke Norge, hvem? Les hele rapporten her. FNs klimapanel sin siste rapport sier at klimafinansiering er kritisk for å nå klimamålene. Fra 2030 har lav- og mellominntektsland behov for 1000 milliarder dollar årlig i ekstern støtte. I tillegg kommer økende behov for å håndtere tap og skade forårsaket av klimakrisa. Men hvor skal vi få disse pengene fra? Det er det utvalget er satt ned for å finne ut. Utvalget er satt ned av Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen og Caritas. Akkurat nå er det et unikt momentum i verden for klimafinansiering. Temaet er høyt på agendaen internasjonalt og i Paris i juni inviteres verdensledere til klimafinansieringstoppmøte. Det er mange metoder som er trukket frem: statlig finansiering, internasjonal skattlegging av utslipp, private investeringer. Noe av det viktigste er likevel å understreke at klimaprosjektet skal være rettferdig og støtte opp under menneskerettigheter, og særlig rettighetene til utsatte grupper som urfolk. Videre er det viktig at Norge tar lederskap, og at vi bruker momentet til å bevilge penger til tap og skade og fokuserer på klimarettferdighet. Norge, med vår rikdom og historiske utslipp (og nå ekstraordinære inntekt på grunn av krigen i Ukraina), har et særskilt ansvar og må ta lederskap. Norge må: sikre god kvalitet på klimafinansieringen sikre penger til tap og skade ivareta menneskerettighetene unngå økende gjeldskriser Det haster. Regjeringen må lytte til fagkunnskapen og handle, nå! Forrige Neste

< Tilbake Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Bilde: Nyvalgt ledergruppe fra venstre; 2. nestleder Nilofar Nori, leder Marte Hansen Haugan, 1. nestleder Thea Emilie Maubach-Vindenes 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Hansen Haugan kommer fra Kristansund, og har den siste perioden vært 1. nestleder i Changemaker. Tidligere har hun også vært lokallagsleder for Changemaker i Kristiansund og vært sentralstyrmedlem. Jeg er veldig takknemlig for tilliten. I en tid med krig, konflikt, klima- og naturkatastrofer og mange andre store kriser, er det utrolig viktig at det finnes et sted for unge å engasjere seg og påvirke saker som har store konsekvenser både for fremtiden og den verden vi lever i i dag, sier Marte. Changemaker er best på å se sammenhengen mellom de store strukturene i verden, og samtidig formidle og engasjere unge til å drive med reell politisk påvirkning. Derfor er jeg ufattelig stolt over å bli valgt som leder av en organisasjon som løfter viktige saker på den politiske dagsorden. Changemaker velger hvert år en stor, nasjonal kampanje som omhandler et nytt tema. Årssamlingen vedtok at årets kampanje skal handle om kvinner, fred og sikkerhet. Seksuell vold blir brukt systematisk som virkemiddel i krig og konflikt, særlig kvinner blir utsatt for disse forferdelige overgrepene. I en verden preget av økende konflikt og urolighet er det på tide å rette søkelyset på dette problemet. Vi vil være en tydelig stemme for kvinner som utsettes for seksuell vold i krig og konflikt, når de ikke har mulighet til å heve stemmen selv, sier Marte og fortsetter: Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold under krig, konflikt og under humanitære kriser. Derfor er jeg veldig stolt av at Changemaker har valgt å rette søkelyset på denne alvorlige problematikken gjennom det kommende året. Thea Emilie Maubach-Vindenes ble valgt som 1. nestleder og Nilofar Nori som 2. nestleder. Forrige Neste

Denne siden er under arbeid...

Bli med i lokalgruppe! På denne siden finner du alt du trenger å vite om lokalgrupper. ​ Hva er en lokalgruppe? Roller i lokalgruppen Hvorfor har Changemaker lokalgrupper? Hvordan starte en lokalgruppe? ​ Lyst til å bli med i en lokalgruppe? Trykk her for å finne ut om hvor din nærmeste lokalgruppe er! ​ Lurer du på noe? Ta kontakt med oss på post@changemaker.no . Hva er en lokalgruppe? Hva er en lokalgruppe? Norges politikk har globale konsekvenser. I Changemaker jobber ungdommer kreativt og politisk for at Norge skal ta sitt ansvar på alvor, og skape en mer rettferdig verden. For å kunne få beslutningstakerene til å ta avgjørelser som gjør verden mer rettferdig er det viktig at vi klarer å påvirke også lokalt i Norge. Changemaker er derfor helt avhengig av lokalgrupper. ​ Changemakers lokalgrupper har ulike størrelser og driver med mange forskjellige ting. Noen har mange aksjoner, andre færre, noen holder foredrag, andre arrangerer konsert eller debatt. Noen prøver å få kommunen til å bli fairtrade, andre vil ha en skatteparadisfri kommune. Noen grupper holder møter i samarbeid med andre organisasjoner. Noen grupper møtes 1-2 ganger i måneden, andre litt sjeldnere. Men, det som er felles for alle er at de har det sosialt, og de forandrer verden sammen! Roller i lokalgruppen Roller i lokalgruppen For å strukturere arbeidet i lokalgruppen, kan det være en god idé å dele inn i ulike roller. Det kan være lurt å i første omgang velge en leder, en nestleder og en økonomiansvarlig. Fadder Alle lokalgrupper får en fadder som sitter i sentralstyret i Changemaker. Fadderen er personen lokalgruppen kan kontakte dersom de lurer på noe og hjelper mer enn gjerne til dersom lokalgruppen trenger det. Leder Leders rolle er å vanligvis innkalle til møter og være kontaktperson overfor Changemaker sentralt. En viktig del av rollen som leder er også å delegere ansvaret til resten av gruppa. Som leder har du ikke ansvar for å gjøre alt som gruppa skal gjøre, men ansvar for at gruppa i fellesskap får gjort det dere ønsker. Nestleder Nestleders rolle er å være leders høyre hånd. Leder og nestleder utgjør som regel et team som diskuterer mye av de sakene lokalgruppen er involvert i, og noe av deres viktigste oppgaver er å støtte opp under hverandre i det daglige Changemaker-arbeidet. Økonomiansvarlig Økonomiansvarlig er den som har ansvar for å føre regnskapet og budsjettet til lokalgruppa. Denne personen skal ha kontroll over hvor mye penger gruppa har, og hva disse kan brukes til. Aksjonsansvarlig Skal man ha aksjoner kan man ha en person som er ansvarlig for å for å gjennomføre denne. Temaansvarlig Hvis man er mange, kan f.eks hver ha ansvar for et av Changemakers tema. Medieansvarlig En medieansvarlig kan ha ansvar for å kontakte lokalavisen i forbindelse med aksjoner, oppdatere sosiale medier og lignende slik at lokalgruppen kan få masse oppmerksomhet rundt aksjonene sine. Andre verv Hvis man er flere i gruppen, kan det være lurt å gi alle en rolle. Hvilke roller lokalgruppen har behov for og har lyst til å ha, kan variere. Hvorfor har Changemaker lokalgupper? Hvorfor har Changemaker lokalgrupper? Sterke lokalgrupper og studentgrupper bidrar til å spre Changemaker sitt budskap i hele landet, og er helt avgjørende for gjennomslagskraften som Changemaker har i de sakene vi jobber med. Uten lokalgrupper ville Changemaker vært en gjeng som bare gikk på høringsmøter på Stortinget og alt ville foregått i Oslo. Med med så mange aktive folk rundt om i Norge har vi faktisk greid å gjøre verden litt bedre, fra trange fjorder og dype daler. Og det fortsetter vi med, år etter år! Hvordan starte en lokalgruppe? Hvordan starte en lokalgruppe? Steg 1 Steg 2 Steg 3 Hvordan starte en lokalgruppe? Dersom det ikke finnes noen lokalgruppe i nærheten av deg, kan du starte en selv. Jo flere lokalgrupper Changemaker har, desto flere politikere klarer vi å påvirke til å jobbe for en mer rettferdig verden. Trykk dere steg-for-steg gjennom prosessen via fanene over! Ta kontakt med post@changemaker om du trenger hjelp. Steg 2: Arranger et stiftelsesmøte Medlemmene som ønsker å starte en lokalgruppe møtes for å registrere lokalgruppen. På dette møtet må dere skrive en stiftelsesprotokoll - det høres kanskje fancy ut men det er veldig enkelt! ​ Aller først burde dere fordele rollene dere imellom: 1. Leder 2. Økonomiansvarlig 3. Valgfritt (enten bare et vanlig medlem, eller nestleder, kommunikasjonsansvarlig og lignende om dere ønsker det!) Steg 3: Registrer lokalgruppen Skriv følgende inn i et dokument: Dato og ste d Navn på lokalgruppe r Medlemmer, roller og kontaktinfo (e-post og telefonnummer) Hvem som er tilstede på stiftelsesmøte Si gnaturer ​ Send dette til post@changemaker.no. Vi tar kontakt med dere og informerer dere om hvordan vi gjør det videre! :) Steg 1: Ha minst tre betalende medlemmer Forutsetningen for å bli en lokalgruppe i Changemaker er at det må være minst tre betalende medlemmer i Changemaker.

Frequently Asked Questions More Details How much of my donation directly supports the cause? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. Can I organize a fundraising event at my home? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. What is the minimum age to volunteer? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer.

Jeg vil varsle! På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan varsle: ​ 1. Varslingsutvalget / kontaktpersoner 2. Varsling og Changemak ers etiske retningslinjer 3. Hva er et vars el? 4. Hva kan du varsle om? 5. Hvem kan varsle? 6. Hvordan kan du v a rsle? 7. Hva bør du få med i vars elet? 8. Hva skjer etter at jeg ha r varslet? ​ Changemaker følger LNU sine retningslinjer for Trygg! Du kan lese mer om Trygg her. ​ Varslingsutvalget Varslingsutvalget Leder Marte Hansen Haugan marte@changemaker.no 405 16 973 Daglig leder Daniel Oscar Jensen daniel@changemaker.no 467 49 240 Etiske retningslinjer Changemaker skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Trygghet er viktig for at alle våre medlemmer skal trives og engasjere seg. Vi har nulltoleranse for diskriminering, overskridende atferd og trakassering. Dersom du opplever noe som føles ubehagelig eller ikke greit, skal du varsle til oss. Ingenting er for lite eller for stort, vi er her for å sikre at du blir ivaretatt av Changemaker. ​ Les Changemakers etiske retningslinjer. Hva er et varsel? Et varsel er å melde ifra om noe som ikke er greit, føles ubehagelig eller handlinger som er ulovlig. Et varsel bidrar til at mistanke om alvorlige forhold kan avdekkes og hindre at hendelsen gjentar seg. Alle varsler vil bli fulgt opp og tatt tak i. Seksuelle overgrep, seksuelt overskridende adferd og seksuell trakassering er ikke lov og bør alltid varsles om. Hva kan du varsle om? Du har alltid mulighet til å varsle - du kan si ifra om det er noe du tenker er veldig alvorlig eller noe du tenker egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort. Har du hørt rykter eller er i tvil? Si ifra slik at vi kan oppklare situasjonen. Det er mye bedre å være på den sikre siden! Hvem kan varsle? Alle med tilknytning til Changemaker kan varsle, hvorav varselet kan innebære noe en har opplevd selv, noe man har blitt fortalt, noe som har skjedd andre eller noe man har sett. Medlemmer i tillitsverv og ansatte har varslingsplikt når de kommer over tvilsomme forhold og må varsle saken videre til varslingsutvalget. Hvordan kan du varsle? Varsling kan skje både skriftlig og muntlig. Du kan skrive en e-post, sende en melding, ringe og fortelle eller be om et personlig møte for å fortelle hva som har skjedd. Meld ifra på den måten du er mest komfortabel med. ​ Et varsel kan innsendes via en ansvarsperson i organisasjonen, et medlem eller direkte til varslingsutvalget. Varsler har retten til å være helt anonym eller utpeke en ansvarsperson som stedfortreder. Alle varslinger, uavhengig av omfang og anonymitet, skal behandles alvorlig. Du kan også varsle 100% anonymt, ved å fylle ut vårt anonyme varslingsskjemaet. Klikk her for å komme til det anonyme varslingsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at det er noe vanskeligere å følge opp anonyme varsler, da vi har begrenset mulighet til å avklare innholdet i varselet og gi deg tilbakemelding på oppfølging. ​ Hva bør du få med i varselet? Et varsel bør inneholde hvem du er, hvilken situasjon du ønsker å melde fra om og hvem som har gjennomført handlingen som meldes inn. Det skal etterstrebes at beskrivelsene av omstendighetene under hendelsen skal være så nøyaktige og utfyllende som mulig. Fortell om det er andre som vet om det som har skjedd, eller kan ha sett det du har opplevd. Du kan også fortelle om du vet om andre som har opplevd det samme. Hva skjer etter jeg har varslet? Informasjonen du gir når du varsler er helt konfidensiell. Varselet blir tatt på alvor og det du melder fra om skal undersøkes ordentlig. kun de som jobber med varselet og de du har fortalt det til selv, vil vite om saken. Når du har fortalt om det som har skjedd er det varslingsutvalget som håndterer varselet videre. De skal fortelle deg når varselet er mottatt, hvem som har ansvar for saken din, og holde deg oppdatert om hva som skjer videre. ​ Hva om du ikke hører noe mer? Ta kontakt med den personen du har meldt fra til og si fra at du gjerne vil ha informasjon om det som skjer. Hva er et varsel? Hva kan du varsle om? Hvem kan varsle? Hvordan kan du varsle? Hva bør du få med i varselet? Hva skjer etter jeg har varslet?