Statsbudsjettet: Regjeringen nedprioriterer klimarettferdighet

Stian Fossum Larsen – 7.10.2020

FINANSMINISTER: Jan Tore Sanner (H) la i dag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Skjermdump: NRK

Regjeringen nedprioriterer klimarettferdighet og leverer ikke på egne løfter.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) la i dag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Det er svært skuffende å se at klimabistand nedprioriteres i en tid der verden trenger det som aller mest.

Hvor blir det av klimafinansieringen?

Verden står i dag overfor to parallelle kriser som forsterker hverandre og må ses i sammenheng. Selv om verden er inne i en alvorlig pandemi, er klimakrisa like viktig og aktuell.

Da er det svært beklagelig at Solberg-regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til utviklingssamarbeid på klima, miljø og hav – stikk i strid med egne løfter, skolestreikernes krav og Norges forpliktelser i Paris-avtalen.

I likhet med korona-pandemien, rammer klimaendringene verdens fattige aller hardest. Samtidig som mange lav- og mellominntektsland i dag kjemper en desperat kamp for å minimere de menneskelige og økonomiske kostnadene av virusets herjinger, står de også overfor kostbare utslippskutt og omstillingsprosesser for å tilpasse seg en ny hverdag i et mer ekstremt klima. I kjølvannet av dette lurer ofte gjeldskriser og faren for økonomisk kollaps.

Dette er heller ikke noe vi kan gjemme oss fra i Norge. Som en liten og åpen økonomi, er vi avhengig av stabilitet i den internasjonale økonomien. Når mange land ikke er beredt til å håndtere effekten av global oppvarming vil dette også ha store konsekvenser for Norges økonomi.

Som Paris-avtalen slår fast, har land som Norge et særskilt ansvar for å bøte på skadene vi har påført verden gjennom et halvt århundre med profitabel oljeutvinning. Norge har en moralsk og historisk plikt til å hjelpe dem som har bidratt minst til klimakrisen med å håndtere effektene av den. I rapporten “Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement,” understrekes det at Norge må gi 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. I dag bidrar Norge kun med en brøkdel av dette.

Statsbudsjettet for 2021 ser dessverre ut til å føre oss i ytterligere feil retning.

Svikter på utslippskutt

Tross en økt satsing på karbonfangst- og lagring, klarer heller ikke regjeringen å leve opp til sine egne løfter for utslippskutt i budsjettet for 2021. I framskrivingene til statsbudsjettet kommer det fram at regjeringen anslår at Norges klimagassutslipp, med nåværende tiltak, kun vil gå ned med 19 prosent innen 2030. Dette er milevis unna løftene de selv ga i februar, da Norges klimamål ble oppjustert til 50-55 prosent.

Gjeldsslette

Changemaker ser også med bekymring på at verdens alvorlige gjeldssituasjon ikke reflekteres i statsbudsjettet. I dag er over 50 land i en gjeldskrise, som betyr at gjelden er så stor at det svekker landets økonomi eller evne til å tilby livsnødvendige tjenester. Nesten alle disse er utviklingsland. Det er avgjørende at land med stor gjeld får snarlig hjelp, men regjeringen velger lkevel å ikke øke bevilgningene til dette formålet i det hele tatt for 2021.

Changemaker mener at regjeringen framover må jobbe for å få på plass en global gjeldshåndteringsmekanisme underlagt FN, for å hjelpe sårbare land med å få gjelden sin under kontroll.