Uklare retningslinjer for å sikre menneskerettigheter

Redaksjonen – 26.10.2015
En mann polerer diamanter i Surat, Gujarat, India. Foto: Andere Andre / Wikimedia.

En mann polerer diamanter i Surat, Gujarat, India. Foto: Andere Andre / Wikimedia.

Hvordan skal næringslivet opptre for å overholde menneskerettighetene i Norge og utlandet? Regjeringen gir ingen klare svar i sin nye handlingsplan.

Forrige uke fulgte endelig Utenriksdepartementet opp FNs veilende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ved å lansere en nasjonal handlingsplan. UNGP ble vedtatt i FN i 2011, og nasjonale planer for operasjonalisering skulle komme fra alle landene som sluttet seg til rammeverket. Handlingsplanen skal fungere som retningslinjer for næringslivet og hvordan de skal opptre for å overholde menneskerettighetene både i Norge og spesielt i utlandet.

Børge Brende la under lanseringen vekt på at det skulle være lønnsomt å følge menneskerettighetene, både med tanke på at selskaper som følger menneskerettighetene ofte gjør fremgang, og med tanke på tilstedeværelse i nyere økonomiske markeder. Noen av de raskest voksende økonomiene finnes i land hvor menneskerettigheter og sosiale standarder rundt for eksempel etiske retningslinjer er mangelfulle.

Handlingsplanen er ingen bindende avtale, og Changemaker har i sitt tidligere høringsinnspill til Stortingsmelding 10 (2014-2015), presisert viktigheten av å arbeide for en juridisk bindende, internasjonal avtale for transnasjonale selskapers håndtering av menneskerettighetsspørsmål. I handlingsplanen står det nettopp at regjeringen vil at Norge skal legge vekt på arbeidet i FNs menneskerettighetsråd. Changemaker håper dette betyr at Norge skal ha en aktiv rolle i den mellomstatlige arbeidsgruppen for en bindende traktat om næringslivets menneskerettighetsbrudd (IGWG).

Det er imidlertid ikke så lett å skjønne hvorfor det har tatt flere år å produsere innholdet i denne handlingsplanen, da det var få nye tiltak å vise til. Ett nytt tiltak er imidlertid innføringen av en tverrdepartemental arbeidsgruppe, og mandatet for denne gruppa kan blir interessant å følge opp.

Samtidig viser handlingsplanen hvor lite samstemte regjeringen er i sin utenrikspolitikk. Blant annet legger handlingsplanen opp til et fokus på bilaterale handelsavtaler, mens Stortingsmelding 29 (2014-2015), om Globalisering og handel, presisserer viktigheten av å fokusere på et forutsigbart, multilateralt handelssystem. Med denne handlingsplanen legger regjeringen opp til, i verste fall, et utall frihandelsavtaler med varierende menneskerettighetsforpliktelser for næringslivet. Dette er problematisk både fordi det kan skape et uoversiktelig nettverk med lover og regler på feltet, men også fordi det kan gi ulike forpliktelser i ulike stater, noe som strider med menneskerettighetenes universielle fundament.

Alt i alt mangler denne handlingsplanen det viktigste den skulle bringe på bordet, nemlig tydelige og klare tiltak fra regjeringen som skal gjøre det lettere for norsk næringsliv å opptre som ansvarlige aktører. Changemaker mener det er et skritt i riktig retning med slike veiledende prinsipper, men at juridisk bindende rammeverk er veien å gå for å stille næringslivet til ansvar for å overholde menneskerettigheter.

Hva andre organisasjoner mener om den nye handingsplanen:
http://www.forumfor.no/nyheter/2015/slapp-handlingsplan
http://etiskhandel.no/Artikler/12335.html