Uklokt vaktbikkjekutt - CM og SAIH om informasjonsstøtta

Redaksjonen – 15.5.2014

DAGBLADET: Om regjeringen vil føre en samstemt utviklingspolitikk bør de ikke begrense sivilsamfunnets kritiske røst.

Av Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker og Jørn Wichne Pedersen, leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). På trykk i Dagbladet tirsdag 13.mai

«Det offentlige skal sørge for gode økonomiske rammevilkår, uten å gripe inn i de frivillige organisasjonenes arbeid» slo kulturminister Thorhild Widvey fast i Aftenposten mandag. Dessverre ser det ut til at dette ikke gjelder for de norske, frivillige organisasjonene som arbeider med internasjonale utviklingsspørsmål.Statsråd Vidar Helgesen er nemlig på kollisjonskurs med Widvey. Under onsdagens spørretime i Stortinget varslet han at regjeringen vurderer store kutt i informasjonsstøtta. Dette til tross for at ordningen over flere tiår har vært en viktig katalysator for å skape debatt og folkelig engasjement rundt globale utviklingsspørsmål. Bakgrunnen var ifølge Helgesen at det er naturlig å vurdere «om en alternativ anvendelse av midler kan gi større bistandseffekt». En mildt sagt overraskende argumentasjon. Formålet til støtteordningen har aldri vært at den skal ha «bistandseffekt»; den skal bidra til utvikling, noe som er mye mer enn bare bistand.

Infostøtta setter viktige spørsmål på dagsordenen

De siste årene har informasjonsstøtta bidratt til å sette temaer som internasjonal handel, skatt og kapitalflukt, gjeldsspørsmål og bærekraftige investeringer på dagsorden. Bare det siste året har det resultert i at Norge har gjennomført en gjeldsrevisjon av lån gitt til fattige land og innført land-for-landrapportering for norske selskaper i utlandet. Disse er viktige tiltak som reduserer pengestrømmen ut av utviklingsland, og illustrerer at bistand kun er en liten del av løsningen for verdens fattige.Regjeringen fremhever i Sundvolden-erklæringen at de vil føre «en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning.» Dessverre er sjansen for å innfri lovnaden marginal dersom sivilsamfunnets handlingsrom begrenses. Som statssekretær i Utenriksdepartementet, Morten Høglund understreket i februar; «det frøet, som gjør at det blir politikk, det kommer jo nettopp fra det sivile samfunnet.»

Dagbladet infokuttinnleggsbilde