Når verdenseliten møtes er det én ting som burde stå øverst på agendaen

Changemaker Norge – 22.1.2019

FINNER DU DAMENE?: Kun to av ti deltakere på WEF er kvinner. De fleste er middelaldrende menn fra de mektigste landene og selskapene i verden, inkludert Norge. Da blir ungdommer sin stemme desto viktigere!

26 personer eier mer enn 3,8 milliarder mennesker. Denne forferdelige globale ulikheten må tas på alvor når verdenseliten møtes for å planlegge verdens fremtid i Davos, og vi har løsningen de trenger.

I disse dager foregår det årlige møtet til World Economic Forum (WEF) i Davos. Her møtes store deler av verdens økonomiske og politiske elite. Intensjonen bak forumet er å være et møtested for ledende land og selskap, der de kan «forme den globale og industrielle agendaen i årene fremover».

En av de store utfordringene vi opplever i verden i dag er at ulikheten øker. Den ferske ulikhetsrapporten fra Oxfam konstaterer at verdens 26 rikeste personer eier like mye som de 3,8 millioner fattigste til sammen. Det er halvparten av verdens befolkning. Rapporten peker også på at antall milliardærer har økt det siste året, og det har også formuene deres. Samtidig har formuen til de fattigste 3,8 millionene falt med 11 prosent.

Skatteflukt er ran fra vanlige mennesker

En av de grunnleggende årsakene til økt ulikhet i verden er kapitalflukt. At selskaper flytter profitt til skatteparadis for å minske skattegrunnlaget deres. WEF’s møte avholdes i Sveits, som i 2018 ble kåret til landet med høyest finansielt hemmelighold av Tax Justice Network. Landet som blir omtalt som skatteparadisenes bestefar. Det er ikke til å legge skjul på at det er noe ironisk i at nettopp Sveits er landet hvor store banker, revisjonsselskaper og flere av verdens mektigste selskaper møtes for å diskutere økonomi og globalisering. For det er disse aktørene som bidrar til kapitalflukten. Selskapene som flytter profitt, og banker og revisjonsselskap som er med å fasilitere det.

Problemet med kapitalflukt er at penger som kunne brukt på velferdstjenester som infrastruktur, skole og helse blir gjemt i de multinasjonale selskapenes lommer. Vi som er skatteytere må betale mer, fordi de store selskapene har ressurser til, og metoder for, å unngå det. Vi går glipp av skatteinntekter i Norge, men vi nyter likevel gode velferdstjenester. For utviklingsland er tapet større. Gjennom Panama Papers ble det estimert at utviklingsland taper 10 ganger så mye i kapitalflukt, som det de mottar i bistand. Hvordan hadde vel ikke verden sett ut om disse selskapene hadde betalt sin rettmessige andel?

Vi må oppdatere skattesystemet

Skattesystemet er ikke perfekt, men ved å erkjenne problemet kan vi også finne de gode løsningene. Et viktig fokus i WEF er at internasjonale løsninger må til, noe vi også er enige i. Den beste måten å hindre kapitalflukt på, er å tenke nytt om måten selskaper skattlegges. I dag blir datterselskap sett på som selvstendige bedrifter, som skattlegges selvstendig. Mens skattemyndigheten til et land stanser på grensen, er bevegelsen av penger nesten grenseløs. På denne måten blir det enklere å flytte profitt fra landet verdiene blir skapt i, til skatteparadis som Sveits. Løsningen på dette er enhetlig skattlegging. Da ser man på et multinasjonalt selskap som én enhet, og skattlegger basert på den totale omsetningen. Hvor mye av skattepengene som skal betales til hvert land selskapet opererer i, bestemmes ut fra en fordelingsnøkkel basert på faktorer som salg, ansatte og eiendeler. Slik blir det vanskeligere for selskapene å flytte unna profitt, og det vil bidra til å øke statsbudsjettene i verdens fattigste land. Jo flere land som innfører dette, desto større blir effekten, og dermed trenger vi internasjonalt samarbeid. WEF er derfor en perfekt arena hvor Norge kan vise at vi tar problematikken på alvor.

Til tross for at statsminister Erna Solberg måtte avlyse turen til Davos i år håper vi at den norske delegasjonen viser at Norge er det foregangslandet vi ønsker å være. Selv om vi møter en gruppe mennesker som tilhører verdenseliten, så bør Norge fortsatt være opptatt av de som ikke ble invitert med på festen. De som kom dårligst ut av regnestykket, de 3,8 milliardene. Da må vi løse globale problemer med globale løsninger. For i et globalisert samfunn kan alle ta globalt ansvar.

Vil du støtte Changemakers arbeid mot skatteflukt? Bli medlem i dag!

NB: Fylles ut programmatisk dersom denne innsendingen er blitt sendt til Winorg

Medlemskontingent

Se Changemakers personvernserklæring