Vi skal under vanngrensa – men hvorfor det egentlig?

Redaksjonen – 8.10.2014

Nå braker det løs. Vi i Changemaker skal gå under vanngrensa, og leve på 30l. vann per dag i 3 dager, for å føle på kroppen hvordan det er å ikke ha tilgang til nok vann. Mangel på vann er et spørsmål om liv og død, men hvordan er det et strukturelt problem? Og hvordan jobber Changemaker med dette?

Privatisering rammer de fattigste

Mangel på vann rammer, som så mange andre ting, de fattige hardest. Selv om vann er en menneskerett er det mange land som ikke klarer å levere denne velferdsgoden til sine innbyggere, og i mange land drives det statlige tilbudet etter handelsprinsipper. Mange steder er også vannkildene privatiserte. Dette fører til at fattige mennesker ganske enkelt ikke har råd til å betale for vann og ofte må ty til urene vannkilder for å kunne dekke sitt daglige behov. Vann behandles med andre ord ikke som en menneskerettighet, men som en handelsvare.

Må anerkjenne vann som en menneskerett

Konsekvensen er at mennesker må utsette seg selv for faren for å smittes av sykdommer som kolera, dysenteri og tyfoidfeber. Dette er sykdommer som knapt finnes i vestlige land, men som dreper millioner av mennesker i land som ikke har sterke helsesystemer. Mange av disse dødsfallene kunne vært unngått dersom mennesker hadde tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitærforhold. Derfor mener Changemaker at Norge må jobbe mot en privatisering av vannressurser internasjonalt, og at stater må forplikte seg til å behandle tilgang til vann som en grunnleggende menneskerettighet.

Sammenheng med helsesystemer

I tillegg til alle dødsfall forbundet med mangel til vann, er det mange andre konsekvenser som hindrer utvikling. Halvparten av verdens sykehussenger opptas av pasienter som mottar behandling for sykdommer knyttet til mangel på rent vann. Dette er enorm byrde på helsesystemer som også går utover behandling av andre pasienter. Tilgang til vann må derfor ikke bare sees på isolert som et problem, men må sees i sammenheng med utvikling av helsesystemer.

Likestilling

På toppen av de direkte helsekonsekvensene og utfordringen for helsesystemer rammer vannmangel menneskers mulighet til arbeid og utdanning. Millioner av mennesker bruker mange timer hver dag på å hente vann til seg og sin familie, timer de kunne brukt på å gå på skole eller jobbe for å forsørge familien. Veldig ofte er det kvinners oppgave å hente vann for familien, og slik blir tilgang til vann også et spørsmål om likestilling. Å ha tilgang til vann sikrer ikke bare bedre helse, det åpner opp muligheter for å kunne komme seg ut av fattigdom fordi man ikke må bruke tid og energi på å dekke helt grunnleggende behov.

Sjekk ut changemaker.no/undervanngrensa!