WTO lever!

Redaksjonen – 9.12.2013

På bildet: En tårevåt generaldirektør kunne lørdag morgen bekrefte at WTO har klart å bli enige om en historisk Bali-pakke Foto: WTO

Håvard Aagesen rapporterer fra ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon.

Nesten 20 timer på overtid kunne generaldirektør Roberto Azevêdo ære og sitere nylig avdøde Nelson Mandela: «It always seems impossible until it’s done!»Verdens handelsorganisasjon har fått sin første handelsavtale på 20 år.

Flere dager med spenning om hvorvidt India og USA kunne klare å bli enige om en fredsklausul på subsidier for matlagre, endte med mer spenning enn alle hadde forventet. Og det ikke over fredsklausulen. Fredag kveld, fem timer på overtid, klarte man å finne enighet over fredsklausulen, men så slo Cuba og ALBA-landene (Venezuela, Bolivia og Nicaragua) seg vrange. En setning om fortolling av varer, med henblikk på amerikanernes embargo mot Cuba fra 60-tallet. Først tidlig lørdag morgen, etter generaldirektørens konsulteringer med forskjellige parter hele natten, fikk man inn en ekstra setning som understreker ikke-diskriminieringsprinsippet fra GATT-avtalen i 1994.

Klokken 10 samlet delegasjonene seg igjen til formell sesjon, for å forsikre seg om enighet. Noen minutter senere kunne en rørt generaldirketør bekrefte at man har revitalisert WTO som forhandlingsarena. «We have put world back in the World Trade Organization», kunne Azevêdo slå fast. Bali-forhandlingene har vært en veldig åpen prosess, hvor alle land har blitt hørt. Man har også klart å bevise at det ikke er en organisasjon hvor rike land bare presser politikk på fattigere land. India har stått hardt på sitt, erklært matsikkerhet som uforhandelig, og dette har man hørt på. Dette viser viktigheten av å ha en multilateral arena, hvor maktbalansen mellom rike og fattige land ikke er låst i de rikes favør.


Er koppen halv-full, eller halv-tom? Er det like vanskelig å si noe om innholdet i Bali-pakken som innholdet i denne koppen? Foto: WTO

Bali-pakke for liten, Bali-pakke for stor

For å klare å bli enige om noe som helst, for å bevise WTOs eksistensgrunnlag, har man forhandlet om en veldig liten pakke. Totalt har man blitt enige om 10 dokumenter, fordelt på tre hovedtema; handelsfasilitering, landbruk og utvikling.

Det enkle er ofte det beste

Handelsfasilitering handler om å forenkle handelen og flyten av varer på tvers av landegrenser. Man skal forenkle fortolling og prosedyerer. Avtalen innebærer at land har bundet seg til å gjennomføre slike tiltak. Overholder ikke land binende avtaler, kan de bli tatt for WTO tvisteløsningsmekanisme. For å sikre at utviklingsland og MUL-land skal kunne gjennomføre disse tiltakene har man i seksjon 2 av handelsfasiliteringsavtalen sørget for at disse landene skal få både teknisk assistanse og økonomisk støtte til implementering. Under sin tale i WTO lovte statssekretær Morten Høglund å bevilge over 30 millioner nye norske kroner til implementering.


Høglund hoster opp penger til implementering av handelsfasilitering. Foto: Jørn Wichne Pedersen

Gjennomføringen av handelsfasilitering vil bidra til å flytte varer enklere mellom land. Dette kan medføre at økningen blir større i importen til utviklingsland, enn eksporten. Samtidig kan det bidra til å lette investeringer, og International Chamber of Commerce anslår at en god implementering kan skape over 18 millioner arbeidsplasser i utviklingsland og øke eksportinntektene med over 3 billioner kroner årlig.

Matsikkerheten består, for nå

Landbruksavtalen innebærer i hovedsak en avtale på oppkjøp av landbruksvarer i et matsikkerhetsperspektiv. Det var uenighet over hvilken pris som skal gjelde for å bestemme subsidienivået man kan benytte seg av. Det gjeldene regelverket baserer seg på matvarepriser fra 86-88, mens India ønsket å oppdatere disse tallene, i og med at matvareprisene på verdensmarkedet har økt betydelig siden den tid. For å bli enige med USA, kom man fram til en fredsklausul som skal vare fram til man finner en permanent løsning. Det vil si at land som per dags dato har innkjøpsprogrammer som er dekket av dette regelverket, ikke kan bli trukket inn for en tvisteløsning. Altså har man bevart matsikkerhet, men bare for de som allerede er i gang med slike programmer. De neste fire årene skal brukes på å komme med et forslag til løsning.


Indias handelsminister Anand Sharma fikk gjennomslag for å kunne beholde matprogrammene sine. Foto: WTO

Er det tanken som teller?

Utviklingspakken var det nesten enighet om før man kom til Bali. Den inneholder kvote- og tollfri adgang for MUL, minsking av eksportsubsidier og igangsetting av en tidligere avtale om å gi MUL adgang til andre lands tjenestemarked. Avtalen er en ren politisk tekst, det vil si at det ikke er noen bindende tiltak, men bare etter-beste-evne-implementering. Det har vært veldig lite kontrovers over utviklingspakken, blant annet fordi den er såpass svak, og tiltakene ikke de som forandrer mest.

Veien videre

Det siste viktige man fikk ut av Bali-pakken var en plan for det videre arbeidet med Doha-runden. Man klart å vise at det nytter å forhandle og dermed ønsker å ta opp igjen noen av Doha-temaene i den nærmeste fremtid. Man skal i løpet av de neste 12 månedene få på plass en handlingsplan for det videre arbeidet. Det er fornyet tillit til organisasjonen, både fra rike land som ser at man faktisk kommer til enighet, men også fra fattige land som ser at man blir hørt i prosessen og utfallet.


WTO må nå finne ut hvor veien videre går. Roberto Azevêdo ser ut til å være riktig mann til jobben og tar ansvar allerede fra først stund. Foto: WTO

Bali er bare første skritt på veien for WTO å kunne forhandle og bli enige om de store linjene i utviklingsrunden og verdenshandelen.