WTOrdliste

Politisk utvalg for internasjonal handel – 17.12.2019

Her er en ordliste over (nesten) alle begreper du trenger for å forstå verdenshandelen.

Har du noen gang sluttet å lese en artikkel om handel fordi du ble demotivert av at du ikke skjønte hva alle ordene og forkortelsene betydde? Frykt ikke, handelsutvalget hjelper deg!

TIPS: Denne listen er ikke i alfabetisk rekkefølge. Bruk ctrl+f (cmd+f på mac) for å finne et spesifikt ord

Innholdsfortegnelse

  1. Generelle Handelsbegreper
  2. Handelsorganisasjoner
  3. Verdens handelsorganisasjon (WTO)
  4. Investeringer og oljefondet
  5. Viktige avtaler utenfor WTO
  6. Bedrifters Samfunnsansvar

Generelle handelsbegreper

Import
Når man kjøper varer fra et annet land

Eksport
Når man selger varer til et annet land.

Handelsbarriere
Noe som gjør det vanskelig eller dyrt å handle. F.eks. kostnaden med å frakte en vare.

Toll
En skatt man må betale når man kjøper en vare fra et annet land

Subsidie
Når staten gir bedrifter penger for å støtte dem.

Dumping
Når et land eksporterer produkter som er kunstig billige til et annet land. Varer er ofte kunstig billige fordi de er høyt subsidiert.

Reguleringer
Statlige regler om hvordan markedet skal fungere. F.eks. regler om egenskaper til en vare, rettigheter til ansatte osv.

Bilaterale avtaler
Avtale mellom mellom to land eller to grupper av land.

Plurilaterale avtaler
Avtale mellom flere enn to parter.

Multilaterale avtaler
Avtale mellom veldig mange parter. Slike handelsavtaler er som oftest forhandlet i WTO.

FTA – frihandelsavtale/free trade agreement
En avtale mellom to eller flere parter som reduserer handelsbarrierer.

Proteksjonisme
Økonomisk politikk for å begrense handel med mål om å beskytte (protect) innenlands industri, for eksempel gjennom bruk av toll.

Liberalisering
Reduksjon av reguleringer og handelsbarrierer.

Handelsfasilitering
Politikk som legger til rette for bedre og lettere handel.

Handelsvridning/Distortion of trade
Politiske vedtak som er mer fordelaktige for noen enn andre, som favoriserer noen mer enn andre, som gjør at ikke alle konkurrerer på samme grunnlag.

MUL/LDCs – Minst utviklede land/ Least developed countries
FNs liste over de mest sårbare land i verden i forhold til nasjonalinntekt, helse, utdanning og økonomisk sårbarhet. I år regnes 48 land som MUL-land.

Utviklingsland
I WTO skilles det mellom utviklede land og utviklingsland, hvor utviklingsland er fattigere enn de utviklede landene.

Oppreisning
En erstatning man får når noen har brutt rettighetene dine.

Sanksjoner
En straff man setter på et land eller bedrift som bryter reglene.

Arbeiderrettigheter
Rettighetene til arbeidere i et land. De fleste land gir alle arbeidere noen grunnleggende rettigheter.

Fagforening
En forening for arbeidere innenfor et bestemt yrke som jobber for å forbedre arbeidsvilkårene for deres medlemmer.

Høringsrunde
Et arrangement hvor regjeringen hører på innspillene til sivilsamfunn, bedrifter, eksperter og individer som påvirkes av en politikk.

Konsekvensutredning
En prosess hvor man undersøker alle konsekvensene av en avtale eller politikk.

Sivilsamfunn
Politiske organisasjoner som representerer grupper i samfunnet og som ikke er profittbaserte.

SMEs – Små og mellomstore bedrifter/Small and Medium-sized Enterprises
Bedrifter med et begrenset antall ansatte. Antallet varierer noe mellom land.

Veto
Retten til å alene kunne stoppe en avtale eller handling.

Patent
En form for juridisk beskyttelse av oppfinnelsen som gir innehaveren av patentet, enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. Fordi innehaveren av patentet kan hindre andre produsenter i å produsere, bruke, importere eller selge oppfinnelsen som er beskyttet, i det landet patentet gjelder, skapes et monopol som gir økte priser. Patentperioden er minst 20 år.

Organisasjoner

WTO – Verdens handelsorganisasjon/World Trade Organisation
Organisasjon som ble startet i 1995 etter en revisjon av GATT-avtalen. Jobber med globale handelsregler mellom nasjoner. Målet er å sørge for at handel foregår så jevnt, forutsigbart og fritt som mulig. WTO har 160 medlemsland.

EFTA – Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Association.
Det europeiske frihandelsforbund, et europeisk økonomisk samarbeid som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Verdensbanken
En bank som gir lån til lav- og mellominntektsland slik at de skal kunne utvikle økonomien sin.

IMF/Det internasjonale pengefondet
Et fond som gir nødlån og støtte til land som har havnet i økonomiske problemer.

OECD/Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
En organisasjon hvor de rikeste landene samarbeider og diskuterer bl.a. handelspolitikk.

ILO/Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
En organisasjon som arbeider for å fremme arbeiderrettigheter globalt og samarbeid mellom fagforeninger.

ICTSD – International Centre for Trade and Development
Uavhengig organisasjon som siden 1996 har jobbet for å fremme bærekraftig utvikling gjennom handelsrelatert politikk.

UNCTAD - United Nations Committee for Trade and Development
FN-organ som jobber for å fremme utviklingsperspektiver i handelspolitikken.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

GATT – General Agreement on Tariffs and Trade
Avtale om varehandel fra 1948. GATT er forløperen til WTO.

GATS – General Agreement on Trade in Services
WTOs første avtale om handel med tjenester.

TRIPS - Agreement on Trade-related Aspects of Intellectual Property Rights
WTO-avtale på patentrettigheter.

Doha-runden
WTO-forhandlinger som startet i Doha, Qatar i 2001. Mål om å sette utviklingsland sentralt. Samtalene kollapset i 2008, mye på grunn av uenighet om beskyttelse av jordbrukshandel og subsidier, og uenighet om bevilgninger fra rike land. Konfliktene er stort sett mellom rike og fattige land.

Bali-pakken (The Bali Ministerial Declaration)
På ministermøte på Bali i 2013 ble det innført en “handelspakke” som en del av forhandlingene i Doha-runden. Pakken inneholder en rekke beslutninger som har som mål å effektivisere handelen slik at utviklingsland får flere verktøy til å sikre egen matsikkerhet, og for å øke MUL-landenes handel med andre land.

AoA – Agreement on Agriculture
WTO-avtale om handel med landbruksprodukter.

NAMA – Non-Agricultural Market Access
WTO-forhandlinger om liberalisering av handel med andre varer enn jordbruksvarer

Aid for Trade
WTO-initiativ for å anerkjenne rollen handel kan spille i utvikling, og fremme utviklingslands posisjon i internasjonal handel. Ønsker å mobilisere ressurser for å adressere de handelsrelaterte hindringene utviklingsland møter.

EIF – Enhanced Integrated Framework (for trade-related assistance for LDCs)
Program under Aid for Trade, sponset av donorer (blant annet Norge). Skal få flere ut av fattigdom og bidra til bærekraftig utvikling ved å hjelpe MUL-land å bli mer aktive i det globale handelssystemet.

ITA – Information Technology Agreement
Mekanisme for å kutte toll på informasjonsteknologi.

Tvisteløsningsmekanisme
Når et land mener at et annet land bruker politikk som ikke er lov under WTO-reglene kan de ta det opp i WTOs tvisteløsningsmekanisme. Denne bestemmer om et av landene har brutt reglene.

Investeringer og Oljefondet

Investering
En investering er når en bedrift helt eller delvis kjøper en annen bedrift, bygger en ny fabrikk eller kjøper nye maskiner.

BITs – Bilaterale investeringsavtaler/Bilateral Investment Treaties
Investeringsavtale mellom to parter (ofte et rikt og et fattig land), der selskaper fra begge parter får like muligheter til å investere hos hverandre. Som regel er det selskaper fra rike land som investerer i fattige land.

Oljefondet/Statens Pensjonsfond Utland
Norges oljeinntekter samles i et stort fond som investerer i utenlandske bedrifter. Dette kalles oljefondet eller statens pensjonsfond utland (SPU)

Norges Bank
Norges Bank er den norske statens bank. De bestemmer bl.a. hvilke selskaper oljefondet skal investere i.

Etiske Retningslinjer
Oljefondets etiske retningslinjer er et sett med prinsipper som sier hvilke type selskaper oljefondet skal investere i. De skal sikre at oljefondet ikke investerer i selskaper som er skadelige for miljøet eller andre folk.

Etikkrådet
Etikkrådet er oppnevnt av regjeringen og gir anbefalinger på hvilke bedrifter Norges Bank ikke bør investere i fordi de ikke følger oljefondets etiske retningslinjer.

Viktige avtaler utenfor WTO

TISA – Trade In Services Agreement
Plurilateral frihandelsavtale om tjenester som er under forhandling utenfor WTO, men med tanke om å ta det inn i WTO senere. Omdiskutert på grunn av mye hemmelighold, og en bekymring for at for mange sektorer kan bli liberalisert uten mulighet til å regulere dem igjen senere. TiSA-forhandlingene har per 2019 strandet.

TTIP – Transatlatic Trade and Investment Partnership
Frihandelsavtale som for tiden forhandles mellom EU og USA, under stort hemmelighold. TTIP har som formål å innføre felles regler på handel med varer og tjenester. Fattige land som ønsker å handle med USA og EU kan bli tvunget til å gå med på de samme reglene. TTIP har per desember 2019 strandet.

MDGs – Tusenårsmålene/Millennium Development Goals
FNs utviklingsmål, startet 2000 og skal fullføres i 2015.

SDGs – Bærekraftsmålene/Sustainable Development Goals
Målene som følger opp det Tusenårsmålene begynte på. Skal fullføres innen 2030.

EGA – Handel med miljøvarer/Environmental Goods Agreement
Påbegynt plurilateral forhandling, formelt utenfor WTO, om frihandel på miljøvarer.

Bedrifters Samfunnsansvar

Leverandørkjede
Alle ledd en vare går gjennom fra utvinning av råmaterialer til det ferdige produktet. En verdikjede er det samme men inkluderer også markedsføring og utvikling.

Sertifiserings- og merkeordninger
Ordninger hvor varer kan få bestemte merker om de oppfyller noen kriterier, f.eks. om de er spesielt miljøvennlige eller produsert på en etisk måte.

Aktsomhetsvurderinger
En analyse en bedrift gjør for å undersøke hvordan deres produksjon kan bidra til brudd mot menneskerettighetene eller arbeiderrettigheter, eller bidrar til miljøødeleggelser

UNGP - FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
Retningslinjer vedtatt av menneskerettighetsrådet i FN for hvordan bedrifter bør jobbe for å unngå å bryte menneskerettighetene.

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Retningslinjer vedtatt av OECD for hvordan selskaper som opererer i flere land bør forholde seg til menneskerettigheter, miljø og andre saker.

Menneskerettighetslov for næringslivet/Aktsomhetslov
En lov som krever at bedrifter følger FNs veiledende prinsipper og utfører aktsomhetsvurderinger på deres virksomhet.

Etikkinformasjonslov
En lov som gir forbrukere retten til å kreve informasjon om hvilke etiske forhold en vare er produsert under.